Selge bolig uten megler

Skrevet 16/11/2016 av admin

selge-bolig-uten-megler

Bruk av megler ved salg av bolig kan bli en kostbar affære. Mange stiller seg derfor spørsmålet om de faktisk trenger megler når de skal selge boligen sin, eller om de kan selge boligen på egenhånd.

Fordelen ved bruk av megler når man skal selge bolig er naturligvis at megleren har erfaring med denne typen prosessen, og kjenner til hvilke krav som stilles til selger i lovverket. En megler har også normalt et stort apparat rundt seg som gjør prosessen enklere med annonsering, produksjon av prospekt og liknende.

Fordelen ved å selge selv er naturligvis at man sparer pengene det koster å bruke megler, noe som fort dreier seg om 30 000 – 50 000 kroner. Men megler oppnår jo en bedre pris sier folk ofte. I dagens marked er det imidlertid langt fra sikkert at megler klarer å oppnå en bedre pris i ved salg av bolig enn man klarer på egenhånd.

Les også: Alt du trenger å vite om eierskifteforsikring

Etter at Finn.no for noen år siden åpnet opp for at også private kan legge ut boligannonser, så man en markant økning i personer som ønsker å selge bolig uten å bruke megler. Har man i tillegg allerede en kjøper klar, vil mange av meglerens oppgaver være overflødige.

Men hva bør er det viktig å tenke på dersom man vil selge bolig uten å bruke megler?

Kontrakt

Ved salg av bolig bør selger og kjøper alltid inngå en skriftlig avtale. Det finnes mange standardkontrakter for kjøp og salg av bolig på nettet. Blant annet har forbrukerrådet en god kjøpekontrakt som kan lastes ned gratis.

Skjøte

For å overføre hjemmelen fra selger til kjøper må man fylle ut et skjøte som man sender inn til tinglysning hos Statens kartverk. På Statens kartverk sine nettsider kan man finne et gratis skjøte som det er enkelt å fylle ut. Nettsidene inneholder også en veiledning til utfylling av skjøtet. Samtidig som man sender inn skjøte, må man bekrefte at konsesjonsforholdene er i orden. For å gjøre dette kan man legge frem konsesjonsvedtak, erklæring om konsesjonsfrihet eller dokumentere at ingen av disse dokumentene er nødvendige.

Tinglysningsgebyr og dokumentavgift

Når skjøtet tinglyses må man betale et tinglysningsgebyr. Du finner en oversikt over tinglysningsgebyrenes størrelse på nettsidene til Statens kartverk.

Når hjemmelen for fast eiendom overføres fra kjøper til selger, påløper det normalt også dokumentavgift. Dokumentavgiften er på 2,5 % av salgsverdien/markedsverdien.

Bruk megler til oppgjøret

For å sikre både selger og kjøper best mulig, anbefales det alltid å bruke en megler eller en advokat til å gjennomføre det økonomiske oppgjøre, det vil si betaling av kjøpesummen og sletting av eventuelle pengeheftelser på eiendommen. Megleren fungerer som en mellommann mellom kjøper og selger, og skal blant annet passe på at selger ikke får kjøpesummen før skjøte er tinglyst over på kjøper.

Utløser salget skatt?

Når man selger bolig uten å bruke megler må man selv vurdere hvorvidt salget utløser skatt av gevinst. Normalt vil salg av bolig medføre skattepliktig gevinst. Det finnes imidlertid en rekke unntak fra dette, blant annet ved salg av bolig som man selv har bodd i.

Nye teknologiske løsninger gir nye muligheter

De siste årene har det dukket opp en rekke teknologiske løsninger på nettet som gir selger mulighet til å kjøpe pakker med alt man trenger for å selge bolig uten å bruke megler. Det siste tilskuddet på markedet er nettsiden Propr.no, som har et opplegg der selger kan kjøpe ulike dokumenter og oppgjørstjenester ut fra hva han eller hun har behov for. Visning og andre ting står selger for selv. Slike løsninger vil nok se mer og mer av i tiden som kommer, og vil gjøre det lettere og tryggere for de som vil selge bolig uten megler.

Oppsummering

Kort oppsummert er det absolutt mulig å selge bolig uten megler, og har man tungen litt rett i munnen så går det nok smertefritt også. Det viktigste er at man sørger for å ha de nødvendige dokumentene i orden, og at man bruker en megler eller en advokat til oppgjøret.

Relevante artikler:

Skrevet i Avhending | Legg igjen en kommentar

Skatt på styrehonorar i sameier og borettslag

Skrevet 14/11/2016 av admin

skatteplikt-av-styrehonorar-i-borettlag-og-sameier

I sameier og borettslag er det vanlig at særlig styreleder med også styremedlemmer får et honorar for styrearbeidet. Spørsmålet som gjerne oppstår er om styreleder og styremedlemmene må betale skatt av et slikt honorar.

Hovedregelen om skatt av inntekt i skatteloven § 5-1 sier at det skal betales skatt av enhver fordel vunnet ved arbeid. Arbeidsinntekt er altså som hovedregel skattepliktig.

Videre følger det av skatteloven § 5-10 bokstav b at den slik skatteplikt også omfatter honorar for styrearbeid. Også styrearbeid i sameier og borettslag omfattes av bestemmelsen.

Av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i fremgår det imidlertid at det ikke skal betales skatt av arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt og som er under grensen for lønnsinnberetning. Av en forskrift tilknyttet denne skatteloven fremgår det videre at samlede lønnsinnberetninger til en person i løpet av inntektsåret som ikke overstiger 1000 kroner ikke er omfattet av opplysningsplikten.

Spørsmålet blir derfor hvor stort honorer det enkelte styremedlemmet i sameier og borettslag kan motta uten at dette utløser skatteplikt? Er det 1000 kroner per år fra hver andelseier eller sameier eller er det en samlet sum på 1000 kroner per år fra hele sameiet eller borettslaget?

Styrehonorar i borettslag

Borettslag ansees som et eget rettssubjekt, og anses derfor å være en selvstendig oppdragsgiver for styremedlemmet. Løsningen her er derfor klar. Overstiger styrehonoraret for hver styremedlem 1000 kroner fra borettslaget per år utløser dette skatteplikt for styremedlemmet for hele honoraret.

Styrehonorar i sameier

For sameier har imidlertid løsningen vært mer usikker, men også har man nå fått en avklaring. Grunnen til at løsningen har vært usikker er at et seksjonert sameie ikke anses som et selvstendig rettssubjekt. Styremedlemmenes oppdragsgiver er slik sett egentlig ikke sameiet som sådan, men hver enkelt sameier.

Tidligere vurderte skattedirektoratet det derfor dithen at styremedlemmene kunne motta 1000 kroner per år per sameier uten at dette utløste skatteplikt for det enkelte styremedlemmet. Nå har imidlertid Finansdepartementet satt ned foten, og uttalt at man ikke å forskjellsbehandle borettslag og sameier. De har dermed konkludert med at det er sameiet som sådan som anses som oppdragsgiver når det kommer til styrehonorar. Konklusjonen er derfor at et samlet styrehonorar på mer enn 1000 kroner per år utløser skatteplikt for det enkelte styremedlemmet.

Ønsker man at styreleder eller andre styremedlemmer i sameier og borettslag skal slippe å skatte av styrehonoraret, må man altså holde honoraret under 1000 kroner per år per styremedlem.

Les uttalelsen fra Finansdepartementet om skatt på styrehonorar i sameier og borettslag

Relevante artikler:

Skrevet i Borettslag, Eierseksjon, Skatt | Legg igjen en kommentar

Slik håndterer du inkassokrav

Skrevet 13/11/2016 av admin

inkasso

Dersom du ikke betaler regningene dine i tide kan du risikerer å få et inkassokrav fra et inkassoselskap. Men hva gjør du dersom du får et inkassokrav som du mener at du ikke skal betale? I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste reglene for inkassokrav, og hvordan du forholder seg til inkassokrav som du mener er uberettiget.

Klag til kreditor og inkassoselskapet

Før kreditor (den personen eller selskapet som mener å ha et krav mot deg) kan sende et krav til inkasso, må kravet først ha forfalt, og kreditor må sende deg et skriftlig varsel på papir om av kravet vil sendes til inkasso dersom kravet ikke betales innen en frist på minst 14 dager fra varselet ble sendt.

Dersom du mener at kreditor ikke har et berettiget krav mot deg må du kontakte kreditor og protestere på kravet. Dette bør gjøres skriftlig av bevishensyn. I utgangspunktet kan kreditor ikke sende et omtvistet krav til inkasso. Dette følger av inkassoloven § 1 Det er likevel ikke uvanlig at kreditor likevel sender kravet til et inkassoselskap dersom han mener at han har krav på pengene sine.

Før inkassoselskapet sender kravet til rettslig inndriving skal de sende deg en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk dersom kravet er betalt innen en frist på minst 14 dager. Dette følger av inkassoloven § 11. I tillegg skal inkassoselskapet vurdere om kravet er rettmessig. Mottar du et inkassovarsel fra et inkassoselskap er det derfor viktig at du straks kontakter selskapet og informerer om at kravet om omstridt. Også dette bør gjøres skriftlig av bevishensyn.

Inkassoselskapet kan ikke forfølge et krav ved rettslig inndriving dersom kravet er omstridt, med mindre dine anførsler for hvorfor kravet er omstridt er klart grunnløse. Lagmannsretten har i en dom sagt at «terskelen ikke er særlig høy for at et krav skal anses som omtvistet slik at inndrivingen ikke skal skje som inkasso og med inkassosalær, men gå til domstolsbehandling». Så sant du har varslet inkassoselskapet om at kravet er omstridt kan derfor selskapet ikke fortsette inkassoprosessen. Det vil være i strid med god inkassoskikk. Kravet blir derfor stående i bero hos selskapet inntil kravets rettmessighet er avgjort enten i forliksrådet eller i tingretten, og det er kreditor som må klage deg inn for å få prøvet kravet sitt.

Betalingsanmerkning ved inkasso

I forbindelse med en inkassosak kan du få betalingsanmerkning. Denne betalingsanmerkningen blir registrert hos kredittopplysningsbyråer, og vil gjøre det vanskelig å få innvilget lån og annen kreditt senere. For at en betalingsanmerkning skal kunne registreres må det ha blitt tatt rettslige skritt for å inndrive kravet. En betalingsanmerkning kan tidligst registreres 30 dager etter at det er tatt rettslige skritt. Dersom kravet er omtvistet kan imidlertid ikke inkassoselskapet registrere en betalingsanmerkning før kreditor eventuelt har fått en dom for kravet sitt. Du skal uansett bli varslet fra kredittopplysningsbyråene før de registrerer en betalingsanmerkning på deg.

Klage på inkassokrav

Dersom du mener at et inkassokrav er drevet inn uten at inkassoselskapene hadde adgang til dette, kan du klage inkassoselskapet inn for inkassoklagenemda. Du må først ha klaget direkte til inkassoselskapet som må ha avslått klagen din.

 

Skrevet i Diverse | Legg igjen en kommentar

Hva må man passe på ved utleie via Airbnb?

Skrevet 10/11/2016 av admin

airbr-utleie

Kortidsutleie via Airbnb og andre liknende utleieportaler har eksplodert de siste årene. Airbnb alene tilbyr med enn 2 millioner overnattingssteder i 192 land, og over 10 millioner overnattinger har blitt booket via selskapets nettsider. I Norge viser Airbnb sin egen statistikk at selskapet har ca. 7900 verter og at over 197 000 gjester booket overnatting via Airnbnb i Norge i perioden 1 januar 2015 til 1 januar 2016. Denne formen for kortidsutleie vil bare øke i tiden fremover, men juridisk sett er det mange ting man bør være klar over hvis man vurderer å leie ut via Airbnb eller liknende nettsteder.

Lag gode husordensregler

Siden utleie via Airbnb regnes som utleie til fritidsbruk, blir utleien i utgangspunktet ikke regulert av husleieloven. Dette betyr at utleier mister mange viktige rettigheten som lovverket gir han eller henne.

Utleie via Airbnb reguleres av avtalen mellom utleier og leietaker. Airbnb har selv en standardavtale som verter og gjester aksepterer når booking gjøres via utleieportalen, men heller ikke denne sikrer utleiers rettigheter på en god nok måte. Det er derfor viktig at utleier lager gode husordensregler som gjestene plikter å følge mens de overnatter i leiligheten. I husordensreglene bør man lage bestemmelser om adgangen til å ha gjester, om støy, om renhold og om gjestene skal ha adgang til å røyke. Det er kun fantasien som setter grenser, og man bør bruke litt tid på å finne ut av hva man selv synes det er viktig å ha med i husordensreglene.

Kan borettslaget eller sameiet nekte utleie via Airbnb?

Dette temaet er omdiskutert, og det har vært skrevet mye om adgangen til å nekte utleie via Airbnb i media den siste tiden. Hovedregelen i både sameier og borettslag er at man som eier står fritt til å leie ut leiligheten sin. Borettslagsloven har imidlertid noen begrensninger i retten til utleie, blant annet at man kun kan leie ut i tre år før man selv må bo der i minst ett år.

Les også: Dette er reglene i husleieloven

Så lenge man selv bor i leiligheten, og kun leier ut deler av den via Airbnb, står man imidlertid fritt til å leie ut leiligheten sin via Airbnb.  Dersom man ikke selv skal bo i leiligheten, og skal leie ut hele leiligheten via Airbnb, kan det være vedtektsfestet i vedtektene til sameiet eller borettslaget at man må ha godkjenning av styret. Normalt vil godkjenning kun kunne nektes dersom det er forhold ved leietakeren som tilsier at styret har saklig grunn til å nekte.

Både borettslagsloven og eierseksjonsloven har bestemmelser om at bruken av leiligheten ikke må være til ulempe eller skade for andre beboere. Dersom Airbnb-utleien fører til støy og sjenanse for andre, kan dette undertiden føre til at som eier misligholder sine plikter på en slik måte at styret kan varsle tvangssalg av boligen. Dette skal dog mye til, og tar man sine forhåndsregler så burde det gå greit å finne gode gjester på Airbnb.

Hyppig utleie via Airbnb kan undertiden anses som næringsvirksomhet/hotellvirksomhet. Hvor grensen her går er per nå uavklart, men dersom utleien regnes som næringsvirksomhet vil dette være i strid med boligformålet til leiligheten, og vil anses som mislighold. Se i denne forbindelse en nylig avsagt dom i Oslo byfogdembete der et sameie i Oslo forsøkte å tvangsselge en seksjon på grunn av hyppig utleie via Airbnb. Sameiet fikk ikke medhold i begjæringen om tvangssalg.

Kort oppsummert står man i utgangspunktet helt fritt til å leie ut deler av leiligheten via Airbnb dersom man selv bor der. Vil man leie ut hele leiligheten via Airbnb står man også veldig fritt, men man står mindre fritt i borettslag enn i eierseksjonssameier. Vær dog klar over at det i fremtiden kan komme lovfestede restriksjoner på utleie via Airbnb, særlig for eierseksjonssameier.

Ha forsikringene i orden!

I sameier og borettslag har man en felles bygningsforsikring som dekker skader på både fellesarealer og de enkelte leiligheter. Som eier av en enebolig har man en egen husforsikring. I tillegg har de fleste boligeiere egne innboforsikringer som dekker skader på innbo og tilbehør i boligen. Mange forsikringsselskap har imidlertid gjort unntak for skader som er påført av leietakere som har adgang til boligen. Det er derfor viktig å kontakte forsikringsselskapet sitt for å undersøke om bygning og gjenstander også er forsikret for skader påført av leietakere man gir adgang til boligen sin via Airbnb.

Noen forsikringsselskaper tilbyr egne utleieforsikringer som sikrer nettopp denne typen skader, men det er langt fra sikkert at forsikringsselskapene lar en utleier som kun skal leie ut på korttid i ferier adgang til å tegne en slik forsikring.

Leier man ut boligen sin via utleieportaler som for eksempel Airbnb, har disse nettportalene ofte egne forsikringer som utleier kan tegne. Dette er forsikringsdekninger som inntrer automatisk når man leier ut boligen sin gjennom portalene. Noen utleieportaler stiller også egne garantier som fungerer som sikkerhet for utleierne.

Utleiere kan også sikre seg ekstra ved å kreve at leietaker stiller et depositum.

Før man planlegger utleie via Airbnb bør man altså kontakte sitt forsikringsselskap for å undersøke dette nærmere i forkant, eller undersøke hvilke forsikringer som tilbys via utleieportalene.

Er utleie via Airbnb skattepliktig?

Det er viktig å være klar over at utleie via Airbnb kan gi inntekter som er skattepliktige. Skatteloven har en unntaksregel som sier at inntekt fra utleie er skattefri dersom man selv bor i mer enn halvparten av boligen regnet ut etter utleieverdien. I tillegg er inntekter under 20 000 kroner per år skattefrie. Skatteetaten kom med en prinsipputtalelse i februar 2016 der de skriver at utleieverdien av den delen av leiligheten som man leier ut via Airbnb skal settes til leiepris per døgn ganget med antall døgn. Dette medfører at det er viktig å ha tungen rett i munnen i vurderingen av om man bruker minst halvparten av leiligheten selv.

For de fleste som ikke leier leiligheten sin hyppig via Airbnb, vil leieinntektene være skattefrie. Der utleien blir mer hyppig kan inntektene raskt bli skattepliktige. I tillegg har Skatteetaten uttalt at hyppig utleie kan anses som næringsinntekt, som skattes med en høyere sats en vanlig kapitalinntekt. Er du usikker på hvorvidt din Airbnb-utleie er skattepliktig eller ikke, bør du derfor forhøre deg med skatteetaten.

Relevante artikler:

Skrevet i Husleie | Legg igjen en kommentar

Kan vi nekte utleie til Airbnb?

Skrevet 10/11/2016 av admin

nekte-utleie-til-airbnb

Spørsmål: Flere beboere i vårt sameie leiet ut leiligheten din via Airbnb? Vi ønsker ikke denne formen for utleie i vårt sameie, og lurer på om vi kan nekte de aktuelle sameierne å leie ut via Airbnb?

Svar: For seksjonerte sameier finnes det få muligheter for å regulere utleie. Det følger av eierseksjonsloven § 22 annet ledd at sameiet, med tilslutning av de sameierne det gjelder, kan vedtektsfeste en godkjenningsordning av leietakere. Godkjenning kan likevel bare nektes dersom det foreligger saklig grunn. Ut over dette står man fritt til å leie ut sin seksjon slik man måtte ønske, så sant utleien ikke medfører unødvendig eller urimelig sjenanse for andre sameiere.

Noe som har vært oppe til debatt i media i det siste er såkalt korttidsutleie via Airbnb og andre liknende nettsider. Heller ikke slik utleie kan et sameie i utgangspunktet nekte. Skal sameiet kunne begrense utleie via Airbnb må man eventuelt innføre en begrensning for denne typen utleie i vedtektene. Dette vil kreve at alle sameierne tilslutter ved begrensningen, noe som i praksis er vanskelig å få til.
Utleien via Airbnb kan imidlertid bli så hyppig at man må spørre om utleien må defineres som næringsbruk av seksjonen. Dette vil stride mot formålet til en boligseksjon. Dette følger direkte av eierseksjonsloven. Hvorvidt Airbnb-utleie undertiden kan anses som næringsbruk av seksjon er omdiskutert. Det har nylig vært saker om dette i domstolene som dere kanskje har lest om i media. Generelt skal det mye til før Airbnb-utleie kan anses for å være næringsvirksomhet i eierseksjonslovens forstand. Et praktisk eksempel kan tenkes det en leilighet kun brukes til Airbnb-utleie, og der eieren ikke bor i leiligheten selv.

Hvor grensen ligger er vanskelig å si sikkert, man har per nå ingen rettspraksis av betydning. Det foreligger imidlertid en fersk dom fra Oslo byfogdembete som omhandler hyppig utleie av en leilighet. Her begjærte et sameie i Oslo en seksjon tvangssolgt, men sameiet fikk ikke medhold i retten. Hele dommen kan leses på Oslo byfogdembete sine nettsider.

Eierseksjonsloven er til revidering, og det vil komme en ny lov i løpet av 2017. Det er godt mulig at det vil komme lovfestede begrensninger i adgangen til Airbnb-utleie i den nye loven.

Aktuelle artikler:

Skrevet i Eierseksjon, Husleie, Spørsmål og svar | Legg igjen en kommentar

Har sameiet eller sameieren ansvar for utskiftning av vinduer?

Skrevet 07/11/2016 av admin

har-sameiet-eller-sameieren-ansvar-for-utskiftning-av-vinduer

Spørsmål: Vi er et sameie er en av sameierne har behov for å skifte ut vinduet sitt pga. problemer med råte og dugg mellom vindusglassene. Vinduet er gammelt, og det er klart nødvendig å skifte ut dette. Vi lurer på om utskiftning av vindu er noe vi kan belaste sameieren for?

Svar: Vi legger til grunn at det er snakk om et seksjonert sameie som reguleres av eierseksjonsloven. Eierseksjonsloven regulerer ikke spørsmålet direkte, men sier at kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet skal dekkes som en felleskostnad etter sameiebrøken.

Det er antatt i juridisk teori at vindu med ramme er å anse som en del av bygningskroppen. Bygningskroppen anses som fellesareal, og det er dermed underlagt sameiets vedlikeholdsansvar. Dette betyr at det også er sameiet som sådan, og ikke sameieren som skal dekke utskiftningen av vinduet. Kostnadene skal fordeles på alle sameierne etter sameiebrøken.

Hadde det vært snakk om å skifte kun vindusruten ville dette fant inn under sameierens ansvar. Her trekker man et skille mellom utskiftning av vindu med samme og kun vindusrute. Vindusruten anses som en del av bruksenheten. Kostnadene ved utskiftning av vindusrute, f.eks. fordi denne er knust, skal dekkes av sameieren personlig.

Presisering av 22. juni 2017: I forarbeidene til ny eierseksjonslov, som er antas å trå i kraft 1. januar 2018 har departementet utdypet sin syn på grensedragningen mellom reparasjon av vindusrute og utskiftning av vindu ytterligere. Departementet uttaler blant annet følgende:

«Departementet vil derfor forsøke å gi noen retningslinjer for grensedragningen. Dersom utbedring/reparasjon av vinduet eller ytterdøren tilbake til samme tilstand og utseende er teknisk og økonomisk forsvarlig, er det ikke behov for utskifting av vinduet eller ytterdøren. Da påhviler plikten seksjonseierne. Eksempel: Knuses en vindusrute, og denne lar seg erstatte med en tilsvarende vindusrute, står vi overfor en reparasjon av vinduet, ingen utskifting. Da påhviler vedlikeholdsplikten seksjonseieren. Er det derimot nødvendig med en fullstendig utskifting av vinduet, enten fordi det teknisk eller økonomisk sett ikke lar seg forsvare (eller er mulig) å reparere vindusruten tilbake til samme tilstand som den hadde, eller fordi hele vinduet med innramming mm. må skiftes ut, har sameiet vedlikeholdsplikten. Den bakenforliggende tanken, som kan gi en viss veiledning i grensetilfellene, er at dersom reparasjon eller utskifting medfører en endring av fasaden (eller – for så vidt gjelder ytterdører som grenser mot innvendige fellesarealer – av det visuelle inntrykket av fellesarealene), er det sameiet som skal stå for dette.»

De samme reglene gjelder forsåvidt også i borettslag.

Skrevet i Spørsmål og svar | Legg igjen en kommentar

Festekontrakt ved tomtefeste

Skrevet 12/05/2016 av admin

Feste av tomt (eller leie av tomt) reguleres av tomtefesteloven. Når man skal feste en tomt eller feste bort en tomt er det viktig at man har en god kontrakt som viser hva som er avtale mellom partene. En skriftlig festekontrakt gjør det enklere å bevise hva partene har avtalt, og dette gjør også at det oppstår færre uenigheter i etterkant.

På nettsidene til Statens Kartverk finner du en gratis festekontrakt som enkelt kan lastes ned eller fylles ut på nett. Denne er oppdatert i forhold til gjeldende regelverk, og dekker det meste fester og bortfester bør ha med i en festeavtale.

Festekontrakten finner du her: http://www.kartverket.no/eiendom/alle-skjemaer-eiendom/festekontrakt/festekontrakt—bokmal/

 

Skrevet i Kontrakter, Tomtefeste | Legg igjen en kommentar

Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte

Skrevet 12/05/2016 av admin

Dersom en person dør er det normalt arvingene som selv gjennomfører arveoppgjøret. Dette kalles et privat skifte. Ved privat skifte sender tingretten ut en skifteattest, som arvingene bruker ved tinglysning av arveoverføringen. I tillegg trenger arvingene å fylle ut skjemaet ”Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte”.

Dersom arvelater har skrevet testament eller en ektepakt, må disse dokumentene også legges ved for å få tinglyst arveoverføringen.

Skjemaet ”Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte” finner du nedlastbart på nettsidene til Statens Kartverk: http://www.kartverket.no/eiendom/tinglyse-eierskifte/arv-skifte-og-uskifte/

Skrevet i Arv | Legg igjen en kommentar

Kontrakt ved kjøp og salg av fritidsbåt

Skrevet 12/05/2016 av admin

Skal du kjøpe eller selge fritidsbåt er det viktig å ha en god skriftlig kontrakt som regulerer avtalen mellom partene. Dette gjør det enkelt å dokumentere hva partene har avtalt seg imellom, og reduserer konflikter i etterkant av kjøpet.

Fritidsbåt som selges mellom to privatpersoner reguleres av kjøpsloven, mens fritidsbåt som selges mellom en profesjonell selger og en privatperson reguleres av forbrukerkjøpsloven.

Det finnes mange ulike gratis kontrakter ved kjøp og fritidsbåt som kan lastes ned fra nettet.

Forbrukerrådet har laget en god standardkontrakt ved kjøp og salg av fritidsbåt som enkelt kan lastes ned fra deres nettsider: http://www.forbrukerradet.no/kontrakter/bat/kjop-av-fritidsbat/

Advokatfirmaet Jurdicium har også utarbeidet en detaljert og god kontrakt som kan brukes ved kjøp og salg av fritidsbåt. Denne er tilgjengelig her: http://www.tangedal.no/blog1.php/2010/10/20/kjopekontrakt

Relevante artikler:

Skrevet i Kontrakter | Legg igjen en kommentar

Kontrakt ved kjøp av brukt campingvogn og bobil

Skrevet 12/05/2016 av admin

Dersom du planlegger å kjøpe en brukt campingvogn og bobil er det greit å ha en god kontrakt som regulerer det som er avtalt mellom selger og kjøper. En skriftlig kontrakt mellom selger og kjøper gjør at det oppstår færre tvister i etterkant av salget, og det er også lettere å kunne bevise hva partene har avtale seg i mellom når man har det skriftlig.

Kjøp av brukt campingvogn og bobil mellom to privatpersoner er regulert av kjøpsloven. Kjøp av brukt campingvogn og bobil fra en profesjonell selger og en privatperson er regulert av forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerrådet har utarbeidet et utkast til kontrakt ved kjøp av brukt campingvogn og bobil mellom to privatpersoner. Denne kan lastes ned gratis fra Forbrukerrådet sine nettsider: http://www.forbrukerradet.no/kontrakter/kjoretoy/kjop-av-brukt-bobil/

Relevante artikler:

Skrevet i Kontrakter | Legg igjen en kommentar