Jussportalen

Selv de mest erfarne juristene kan noen ganger krangle om hva som egentlig kan brukes som bevis i en norsk rettssal. Dessverre er det vanskelig å sette en klar linje på hva som kan defineres som et «tydelig bevis».

Dette gjelder spesielt når man hele tiden ser ny teknologi utvikle seg. På 80- og 90-tallet fantes det ikke noe dashbordkamera i biler. I dag er det en helt vanlig ting å ha.

Derfor er det lett å spørre seg: kan man egentlig bruke en dashbordkamera-video som bevis etter en bilulykke?

Ja, det kan man.

Det enkle svaret er at videobevis stiller veldig sterkt i norsk rett. Hvis det kan bevises at videoen ikke er tuklet med eller redigert, så er det ingen grunn til at det kan føres inn i bevisvurderingen i en straffe- eller erstatningssak.

Brukes det også av forsikringsselskaper?

I aller høyeste grad. Gjensidige har faktisk publisert en egen artikkel hvor de forteller om viktigheten av dashbordkamera.

Her forteller de at de anser et slikt kamera som et uvurderlig bevis i enkelte tvister. Dette er særdeles gode nyheter for deg som vurderer innkjøp av dashcam for din egen sikkerhet.

Hvordan kan man øke sannsynligheten for å få gode bilder?

Det er mange som monterer dashbordkameraet sitt feil. I så fall øker man risikoen for at videoen ikke kan brukes som bevis.

Det finnes flere guider der ute om hvordan man kan montere kameraet for å få optimal effekt. Ultimativt er disse punktene veldig viktige å få med seg:

– Ikke la kameraet peke for mye opp i luften. Hvis du får med for mye av himmelen, så vil det begrense bildekvaliteten.

– Sett kameraet helt sentrert foran ved frontruten. Bruk gjerne et målebånd for å få det helt perfekt.

– Ikke kjøp et billig dashbordkamera. Det kan friste å bruke under 800 kroner og kjøpe noe fra Alibaba, men jeg vil sterkt fraråde det. Denne dashbordkamera guiden virker å være skrevet av noen som kan faget godt – og hvor du får noen ordentlige råd og tips.

Hva tenker politiet om dashbordkamera-trenden?

Det finnes ikke noen konkret uttalelse fra politiet angående dette. Man skulle jo tro at de var glade for at hvermansen hjalp til med å oppklare saker?

Slik virker det ikke. I hvert fall ikke om vi skal tro denne artikkelen som ble publisert i Aftenposten i 2017.

I artikkelen fremhever han to argumenter for at man IKKE bør ha dashbordkamera:

– Det er politiets og kontrolletatenes oppgave å overvåke norsk trafikk.

– Et kamera kan lede fokuset vekk fra veien for føreren.

Hvorvidt dette er gode argumenter får du selv bedømme.

Spørsmål: Naboen vår har noen store trær som står nærme vår grense. Vi synes disse er plagsomme fordi de gir tomten vår mye sol. Vi ønsker å be naboen beskjære eller fjerne trærne, men er usikker på hvordan vi går frem. Hva sier loven om dette?

Svar: Trær reguleres av naboloven, og i deres forbindelse er det lovens § 3 som er aktuell grunnet trærnes avstand til grensen:

Bestemmelsen legger opp til flere vurderinger.

Den første vurderingen er hvorvidt de aktuelle trærne er til skade eller særlig ulempe for naboen. Disse kan være av både økonomisk karakter og ikke-økonomisk karakter.

Skade må være noe påviselig. For eksempel gjør skygge fra trærne at planer og vekster på egent tomt ikke får nok næring eller nok lys og dør. Ulempe kan være så mangt, men den må være kvalifisert. Trærne må være en særlig ulempe for dere, altså en ulempe som er mer enn bagatellmessig. Trær som skygger for utsikt eller sol er blant de vanligste Også nedfall oppleves ofte som sjenerende, men det kreves nok at det er snakk om mye løvnedfall. Det finnes også et tilfelle der en treeier måtte felle trær fordi barna var allergiske mot trærne.

Dersom det kan konstateres at en skade eller særlig ulempe foreligger, skal treet beskjæres eller fjernes med mindre det er nevneverdig om å gjøre for treets eier å ha det stående. Det skal ikke så mye til før «nevneverdig» er oppfylt, men det er en forutsetning at trærne har en nytteverdi for naboen. Det kan være estetisk verdi eller følelsesmessig verdi, eller trærne kan beskytte mot innsyn eller vind. Vurderingen skal være objektiv, slik at det ikke er avgjørende hva den aktuelle eier selv mener.

Dersom det er nevneverdig om å gjøre for eieren av treet å beholde det, kan ikke reglen anvendes, uansett hvor stor ulempen er for naboen. Da må man benytte den generelle bestemmelsen i § 2, og foreta de vurderinger som følger av den bestemmelsen.

Blir dere ikke enige med naboen vil dere i det lengste måtte gå til forliksrådet og eventuelt tingretten for å kreve trærne fjernet med hjemmel i naboloven. Dette er potensielt både kostbart og innebærer risiko. Det er derfor ikke uvanlig at partene kommer frem til en minnelig løsning der en nabo f.eks. aksepterer kutting mot at den andre bærer kostnadene.

Spørsmål: Vi leier ut en bolig i Oslo hvor det nå har blitt innført eiendomsskatt. Eiendomsskatten gjør at vi tjener mindre på å leie ut enn tidligere? Kan vi øke husleien på grunn av eiendomsskatten slik at leietaker dekker denne?

Svar: Innføring av eiendomsskatt vil dessverre ikke gi utleier adgang til å oppjustere husleie for allerede løpende leieforhold annet enn hva som følger av husleielovens bestemmelser om indeksregulering og regulering til gjengs leie. Les mer om regulering av husleie her.

Ved inngåelse av fremtidige leieavtaler vil utleiere imidlertid kunne «bake inn» økte kostnader pga. eiendomsskatt i husleien når denne fastsettes for første gang.

Spørsmål: Vi vurderer å leie ut en utleieleilighet vi eier til flyktninger som har fått oppholdstillatelse. Er det noe spesielt vi bør tenke på ved utleie til flyktninger, og hvordan kan vi sikre oss best mulig juridisk dersom det oppstår krav mot leietaker på grunn av at de ikke betaler leie eller ødelegger ting i leiligheten? Kan vi ta forbehold om at kun et visst antall mennesker kan bo i leiligheten?

Svar: Det i det store og hele liten forskjell på utleie til flyktninger med oppholdstillatelse og andre leietakere. Det er det samme lovverket som gjelder, nemlig husleieloven.

Det bør i alle tilfeller fylles ut en god leiekontrakt, og dere bør sørge for at leietakerne stiller depositum eller garanti som er like god som depositum. Ofte ønsker flyktninger å stille garanti gjennom NAV/kommunen. En garanti som kun gjelder skyldig husleie er ikke å anbefale, da bør man i hvert fall kreve en tilleggssikkerhet som også gjelder annet mislighold av leiekontrakten, f.eks. ved skader på husrommet. Der kommunen stiller en garanti bør derfor innholdet i garantien leses nøye. Regjeringen har utarbeidet et felles garantidokument for kommunal garanti som dere bør kreve at kommunen benytter seg av.

Det er mulig å ta forbehold om at kun et visst antall personer skal bebo husrommet i leiekontrakten, men husleielovens bestemmelser vil likevel gå foran i noen tilfeller. Leietaker kan f.eks. fritt ta inn familie i husstanden sin uavhengig av hva leiekontrakten sier.

Spørsmål: Vi er et lite sameie på kun fem seksjoner. I forbindelse med søknad om opptak av felles lån i banken krever banken et organisasjonsnummer. For å få dette må vi registrere oss i Brønnøysundregisteret. Er dette noe vi som et lite sameie egentlig er pliktig til å gjøre, og hvordan går vi frem?

Svar: Som eierseksjonsameie med mindre enn ni seksjoner, har dere ingen registreringsplikt i Brønnøysundregistrene. Sameier med mer enn ni seksjoner har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret. Dere kan likevel velge å registrere dere frivillig i Foretaksregisteret for å f.eks. få et organisasjonsnummer som dere trenger for å opprette en felles bankkonto. Registrering i foretaksregisteret koster et par tusenlapper, og her registrerer dere dere som eierseksjonssameie (https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Registrere/Registrere-foretaket/Om-registrering-i-Foretaksregisteret/Frivillig-registrering-i-Foretaksregisteret/).

Dere kan også velge å registrere dere i Enhetsregisteret som lag/forening. Dette vil også gi dere et organisasjonsnummer, og registrering her er gratis. Begge deler vil gi dere muligheten til å opprette en bankkonto med organisasjonsnummer. Er dere registrert i Enhetsregisteret, kan dere senere velge å også registrere dere i Foretaksregisteret dersom dette er noe banken krever i forbindelse med eventuelle låneopptak o.l.