Fuktskader i boligen

fuktskader-i-boligen

Den vanligste typen feil ved boliger er at de har fuktskader. Det har vært anslått at kanskje inntil en halvpart av norske bygg har større eller mindre fuktskader. Fuktskader er derfor av stor praktisk, økonomisk og helsemessig betydning for folk flest. Fukstskader kan føre til råteskader og mikrobiell vekst. Fukstskader har en teknisk og en helsemessig konsekvens.

Den helsemessige siden av fukstskader er mange ikke oppmerksom på. Det er grunn til å to at svært mange nordmenn får helseskader som følge av at boliger har fuktskade. Dersom man først har pådratt seg en helseskade som følge av fukskade, vil denne i verste fall kunne følge en livet ut.

Les også: Slik fungerer selgers eierskifteforsikring

Alle porøse materialer som har vært utsatt for fukt, kan bli sete for vekst av mikroorganismer; bakterier, gjærsopper, råtesopper og særlig muggsopper. Det er muggsopper som hyppigst gir problemer.

Fuktskader og helse

I Norge, som i mange andre land, er fuktskader årsak til alvorlige helseskader. I Sverige har forskning vist at fuktskader rammer over 1 million mennesker. Flere hundre tusen norske barn, unge og voksne lider av helseskader som følge av fukt og andre forurensninger i norske boliger.

Vi vet ikke hvor stort problemer er fordi vi mangler forskning på området. Mange norske leger kjenner ikke til sammenhengene mellom helsesymptomer og byggeskader, slik at årsaken til sykdom pga. fuktskade ikke avdekkes. I inneklimadebatten glemmer vi stort sett denne viktigste årsaken til alvorlige helseproblemer. I USA regnes fuktskader for å være fullt på høyde med skader som følge av passiv røyking.

Oppvekst av muggsopp og bakterier i boliger er et økende problem som kan forårsake helseproblemer hos beboere. Det er påvist sammenheng mellom sykdomssymptomer hos beboere og mugglukt, vannskader og muggvekst. Årsakene som registreres er ofte mangefulle utbedringer av vannskader, mangefull ventilering av boligen og boligrom under terreng med fuktinnsig på grunn av dårlig drenering. Baderommet er den største årsaken til fukt og muggsoppskader i boligen.

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor har ca. 30 henvendelser hver dag med spørsmål om inneklimamiljø. Påvirkning av fukt og muggsopp er en gjenganger, og har hatt stor økning de siste årene. Folk påføres store helsemessige problemer og store kostnader i forbindelse med utbedring av fukt- og soppskader i boligen.

Vanlige symptomer som oppgis ved påvirkning av fukt og muggsopp:

  • Hodepine
  • Gjentatte luftveisinfeksjoner
  • Renne øyne og nese
  • Hoste
  • Utslett
  • Tretthet
  • Konsentrasjonsvansker

Symptomene varierer fra person til person.

Kjøp av bolig med fuktskader

Problemer med fukskader i boliger ved eierskifte er et økende problem i Norge. Årsaken er ofte at takstmannen har oversett fukt- og muggskader ved salgstakst av boligen. Også tilstandsrapporten, som skal være kjøpers sikkerhet for at boligen er i god stand, sier ofte ikke noe som helst om de fukt- og soppskader som oppdages av ny eier etter eierskifte. Desverre ender enkelte av disse sakene opp i rettsapparatet for å få avklart hvem som til slutt skal betale regningen for utbedring av fuktskadene.

I fuktskadetilfeller viser megler og takstmann ofte ikke ansvar for dårlig utført jobb i forbindelse med boligsalget. Mangelfull kunnskap om fukt som et helseproblem er ofte årsaken til meglers og takstmanns manglende undersøkelser og nedtegnelser i tilstandsrapportene.

Eiendomsmegleren hevder å være en formidler mellom kjøper og selger i forbindelse med et kjøp/salg. I tillegg ordner megler med visninger og kontraktsmessige forhold. Ofte tillegger kjøper og selger megleren en langt større rolle i forbindelse med eierskiftet enn tilfellet i praksis viser seg å være. Det lønner seg alltid å ha med en sakkyndig person når du skal kjøpe bolig for å kunne avdekke eventuelle fuktskader.

Lovgivningen stiller krav til at det ikke skal være fuktskader i boliger. I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven står det følgende:

§ 8-37. Fukt

1. Generelle krav
Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer.

2. Fuktsikring
Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket når ikke andre tiltak er truffet for å lede bort overflatevann. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.
Fasadekledning, vinduer, dører og installasjoner som går gjennom vegger, skal utformes slik at skadelig fukt kan tørke ut.
Tak skal ha tilstrekkelig fall slik at regn og smeltevann renner av. Dersom kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, må underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett sjikt.

3. Våtrom
Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelmessig.
Gulv, vegger og tak som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett skikt. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.

4. Byggfukt
Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing.

Årsaker til fuktskader i boliger

  • Altfor korte byggetider – mangefull uttørking av boligen.
  • Konstruksjonsfeil av våtrom eller mangefull utførelse.
  • Inntregning av vann gjennom flate tak, vegger o.l.
  • Gamle fuktskader som ikke er forsvarlig utbedret.
  • Mangefull eller dårlig drenering.
  • Fuktinntrengning gjennom fundament.
  • Lekkasjer på røranlegg til husets våtrom.
  • Høy fuktproduksjon fra våtrom (dusj, vaskerom, uventilerte tørketromler osv.)
  • Kuldebroer som fører til kondens inne i oppholdsrom eller i boligen for øvrig.
  • Manglende bruksanvisninger for boliger. Det sal være effektiv ventilasjon i boligene.
  • Støvkondensasjon på kalde flater i boligen (kuldebroer).
  • Kondensasjon på kjølebaffler eller andre flater hvor det avsetter seg støv (organisk materiale)
  • Familiens bruk av boligen, f.eks. tørking av tøy innendørs.
  • Stengning av ytterveggsventilasjon på grunn av trekk.

Relevante artikler:


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *