Innledning
Foreldrene har plikt til å forsørge sine barn og til å dekke utgiftene til barnets utdannelse. Denne plikten er en plikt som gjelder uansett hvordan forholdet mellom foreldrene er, og uansett hvordan forholdet mellom barnet og vedkommende forelder er.
Forsørgelsesplikten blir naturlig nok noe forskjellig avhengig av om forelderen bor sammen med barnet eller ikke. Hvis begge foreldrene bor sammen med barnet, vil forsørgelsesplikten nomalt bestå i å skaffe barnet bolig, mat, kjær og andre ting som det er naturlig at barnet får. Forsørgelsesplikten oppfylles også ved arbeid i hjemmet og stell med barnet.
Hvis den ene av foreldrene ikke har midler til å oppfylle forsørgelsesplikten sin, vil hele forsørgelsesplikten falle på den andre.
Forsørgelsesplikten får et annet innhold hvis foreldrene ikke bor sammen. Den typiske situasjonen er separasjon, skilsmisse og annet samlivsbrudd. Da blir situasjonen at den av foreldrene som ikke bor fast med barnet plikter å betale barnebidrag til den av foreldrene som bor med barnet.
Forsørgelsesplikten varer som det klare utgangspunkt frem til barnet er 18 år og myndig, jf. barneloven § 68, men forsørgelsesplikten varer etter barnets fylte 18 år hvis barnet ønsker å fullføre vanlig skolegang og ta annen videregående utdannelse.
Plikten til barnebidrag
Hovedregelen i barneloven § 70 første ledd er at det står foreldrene fritt til å avtale hvor stort barnebidraget skal være. Det er også myndighetenes ønske at foreldrene sammen skal bli enige om dette. En avtale om barnebidrag bør nedfelles skriftlig, for å unngå tvist om hva som faktisk er avtalt, men en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale. Hvis barnebidraget skal kreves inn av det offentlige, må den være skriftlig.
Til hjelp for å fastsette størrelsen på barnebidraget, kan man benytte seg av offentlig statistikk fra NAV.
Hvis ikke foreldrene blir enige om størrelsen på barnebidraget, kan hver av dem gå til domstolene med tvisten, eller de kan be om at den fastsettes av bidragsfogden hos det lokale NAV-kontoret.
Prinsipper for fastsettelse av barnebidraget
For det første skal de fastsatte utlegg til forsørgelse av barnet fordeles mellom foreldrene etter hvor høy inntekten deres er. Fastsatte utlegg er utlegg til forbruk, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Hva som er fastsatt fremgår av forskrift fastsatt av Barne- og familedepartementet og hva som er fastsatt stiger med barnets alder. Høsten 2008 var satsen for et barn på 11 år 5620 kroner per måned.
For det andre skal barnebidraget ikke fastsettes høyere enn at den bidragspliktige har penger til eget underhold, boutgifeter, skatt osv.
For det tredje skal barnebidraget reduseres etter omfanget av det samvær som partene skriftlig har blitt enige om, eller som har blitt fastsatt ved dom. Dette samværsfradraget er inndelt i samværsklasser hvor det er bestemt et fast kronebeløp abhengig av hvilken samværsklasse barnet havner i, samt barnets alder.
Det er videre satt en maksimumsgrense for det samlede bidrag som forelderen skal betale. Barnebidraget skal ikke være mer enn 25% av inntekten før samværsfradraget.
Hvis foreldrene har avtalt delt bosted for barnet er det gitt spesielle regler for barnebidragsplikten. Det skal da legges til grunn at foreldrene har de samme utgiftene til barnet.
For å sikre at barnebidrag blir betalt, har man regler i lov om innkrevning av underholdsbidrag og lov om bidragsforskott. Bidragsmottakeren kan kreve barnebidraget innkrevd via en egen innkrevingssentral for barnebidrag som heter Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral.
Relevante artikler:
Legg igjen en kommentar