Dersom du har dårlig økonomi og har behov for juridisk bistand, kan du i visse tilfeller ha krav på fri rettshjelp. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker dine kostnader til juridisk bistand fra advokat, samt at du kan ha krav på dekning av kostnader til å føre en sak i rettssystemet. Retten til fri rettshjelp reguleres av rettshjelploven.
Et vilkår for å få fri rettshjelp er at din økonomiske situasjon er dårlig, og at du ikke på annen måte vil ha råd til å kjøpe tjenester til juridisk rådgivning (fritt rettsråd) og sakførsel for domstolene (fri sakførsel) av en advokat eller en jurist. Det finnes imidlertid saksområder der du kan få fri rettshjelp uavhengig av hvor god eller dårlig din økonomiske situasjon er. Skillet går mellom såkalte saker med behovsprøving og saker uten behovsprøving. I saker i den sistnevnte gruppen har du krav på fri rettshjelp uavhengig av din økonomiske situasjon. For saker i den første gruppen er retten til fri rettshjelp avhengig av inntekt og formue.
Fri rettshjelp i saker med behovsprøving
I saker med behovsprøving har man krav på fri rettshjelp dersom ens økonomiske situasjon tilsier det. Inntekt og formue må være under visse fastsatte grenser.
Som hovedregel gis det ikke fri rettshjelp til enslige personer som har en brutto (skattbar) inntekt på over 20 500 kroner per år (dette tilsier en årsinntekt på 246 000 kroner). Er søkeren gift eller samboer får man som hovedregel ikke fri rettshjelp dersom den samlede bruttoinntekten for begge overstiger 30 750 kroner per måned (dette tilsier en samlet årsinntekt på 369 000 kroner).
Dersom søker eller søkers husstand sin samlede netto ligningsformue er på over 100 000 kroner gis der som hovedregel heller ikke fri rettshjelp. Det kan gis dispensasjon for de fastsatte økonomiske grensene, men i realiteten så skjer dette sjelden.
For personer eller husstander med en samlet inntekt på under 100 000 kroner brutto, er fri rettshjelp helt gratis i saker med behovsprøving. Dersom søker eller søkers husstand har en samlet inntekt på over 100 000 kroner brutto, vil man måtte betale en egenandel dersom den juridiske bistanden varer i mer enn to timer. Egenandelen varierer fra sak til sak. I saker med såkalt fritt rettsråd utgjør egenandelen den offentlige salærsatsen (per januar 2017 er dette 1025 kroner). I saker med fri sakførsel utgjør egenandelen 25 % av de samlede utgiftene til rettshjelp, men maks fem ganger salærsatsen.
Det er den enkelte advokat, jurist eller rettshjelper som krever inn egenandelen. En slik egenandel kan kreves betalt på forskudd av den enkelte klient.
Typiske saker med behovsprøving hvor man kan få innvilget fri rettshjelp er blant annet:
- saker som gjelder oppsigelse eller utkastelse fra en utleiebolig dersom du er leietaker,
- saker om foreldreansvar, omsorgssaker eller saker om samværsrett,
- saker om avskjed eller oppsigelse i arbeidsforhold,
- saker som gjelder klage til NAV (kun noen type klagesaker),
- saker som gjelder erstatning for personskade,
- saker som gjelder voldsoffererstatning,
- andre saker etter en konkret vurdering.
Listen over er ikke uttømmende, og det anbefales å undersøke med kommunen dersom du har en sak der du har behov for fri rettshjelp.
Fri rettshjelp i saker uten behovsprøving
I saker uten behovsprøving har du krav på fri rettshjelp uavhengig av din inntekt eller formue. Typiske saker der du har krav på fri rettshjelp uavhengig av din økonomiske situasjon er blant annet:
- saker om militærnekting,
- saker om tvangsekteskap,
- saker som gjelder krav om erstatning på grunn av uberettiget straffeforfølging,
- for å vurdere anmeldelse av voldtekt,
- for å vurdere anmeldelse i saker om menneskehandel,
- saker som omhandler psykisk helsevern og utskriving fra tvunget psykisk helsevern,
- enkelte saker etter utlendingsloven og statsborgerloven,
- i enkelte barnevernssaker,
- i enkelte saker som gjelder barnefordeling.
Listen over er ikke uttømmende, og du bør undersøke hvorvidt du har krav på fri rettshjelp i andre saker ved å kontakte en advokat eller kommunen.
Viktig å vite om fri rettshjelp
Det er viktig å være klar over at selv om du har fått innvilget søknad om fri rettshjelp, så kan du likevel bli dømt til å måtte dekke motpartens sakskostnader dersom du taper en sak i domstolene.
Det er også viktig å vite at dersom din økonomiske situasjon endrer seg mens saken pågår. Økt inntekt eller formue kan medføre at du ikke lenger har krav på fri rettshjelp. Dersom dette er tilfellet kan staten frata deg støtten, og kreve allerede utbetalt støtte tilbakebetalt. Det gjøres likevel en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Du søker om fri rettshjelp direkte til Fylkesmannen eller via en advokat. Skjema for søknad om fri rettshjelp kan blant annet lastes ned fra Regjeringen sine nettsider.
Relevante artikler:
Legg igjen en kommentar