Utleggstrekk i lønn

Kemnerkontoret har ansvaret for innkreving av både personlige og upersonlige skattytere når det gjelder

• forskuddstrekk
• arbeidsgiveravgift
• forskuddskatt
• restskatt

I tillegg krever kemneren inn kommunale avgifter og parkeringsgebyr

Ubetalte krav vil etter forfall bli forsøkt purret.  Hjelper ikke dette, vil innfordring igangsettes og kravet sikres gjennom tiltak som utleggstrekk, utleggsforretning, motregning, tvangsdekning og konkurs.

Utleggstrekk eller utleggsforretning medfører at skyldneren får en betalingsanmerkning.

Betalingsavtale

Dersom den økonomiske situasjonen er slik at skattekravet ikke kan innfris ved forfall er det adgang til å søke en betalingsavtale.

Som overordnet myndighet har Skattedirektoratet innskjerpet kemnerens praksis med å innvilge betalingsavtaler. Det er strenge vilkår knyttet til å innvilge en betalingsavtale og slike avtaler vil kun innvilges unntaksvis. For å behandle en betalingsavtale må vi ha en begrunnet skriftlig søknad med dokumentasjon over økonomiske forhold.  Dette gjelder husstandens inntekter, bokostnader og forsørgelsesbyrde. Vi anbefaler sterkt å skaffe annen finansiering av skattekrav da det løper en forsinkelsesrente som ligger hele 7 % pro anno over den til enhver tid gjeldende styringsrenten fra Norges Bank.

Tvangsinnfordring

Når kravet er forfalt til betaling og ikke betalt vil det sendes et skriftlig varsel om tvangsinnfordring. I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18  kan tvangsfullbyrdelse tidligst skje to uker etter at skriftlig varsel er sendt.

Kravet kan inndrives ved trekk i lønn eller utleggsforretning.

I en utleggsforretning søker vi å få sikret et misligholdt pengekrav ved å etablere utleggspant i skyldnerens (saksøktes) eiendeler. Dekningsloven angir hva det kan tas utlegg i. Hovedregelen er at alle saksøktes formuesgoder kan gå til dekning av kravet. Utleggsforretning kan avholdes på bopel, forretnings/driftssted eller på kemnerkontoret.

Panteretten benyttes som grunnlag for å begjære tvangssalg/tvangsdekning slik at vi får dekket kravet.

Utleggstrekk (trekk i lønn)

Kemnerkontoret kan beslutte å nedlegge trekk i lønn eller tilsvarende ytelser som for eksempel fra NAV.

Det kan også tas utleggstrekk i utbetalinger til selvstendig næringsdrivende. Trekket kan ikke uten skyldners samtykke utgjøre mer enn 20 % av godtgjørelsen. Utleggstrekk i utbetaling til selvstendig næringsdrivende gjennomføres i bruttoytelsen, dvs. det fulle fakturabeløpet (inkl.mva.).

Det vil i forkant sendes et varsel om trekk i lønn til skyldneren. I dette varslet står det hvor stort trekk som vil nedlegges. I tillegg gis skyldner mulighet for å gi tilbakemelding på økonomiske forhold for husstanden (inntekt og bokostnader og evt. andre trekk som løper).

På bakgrunn av den tilbakemelding som gis fra skyldner vil kemnerkontoret fatte en beslutning om trekk i lønn kan nedlegges og i tilfelle hvor stort dette trekket i lønnen kan være. Det skal gjøres fratrekk for det beløp som skyldner og hans husstand trenger for livsopphold. Kemnerkontoret benytter de satser for livsopphold som er anbefalt av skattedirektoratet.

Den trekkpliktige (som regel arbeidsgiver) skal foreta trekk i lønnen i samsvar med kemnerkontorets beslutning.

Dersom det under trekkperioden viser seg at trekket fører til at skyldneren, etter hans mening, sitter igjen med for lite til å dekke livsoppholdet for seg og sin husstand, må han henvende seg til kemnerkontoret. Kemnerkontoret vil i så tilfelle be om dokumentasjon av de økonomiske forhold for husstanden og vurdere om lønnstrekket må reduseres eller kalles tilbake.

Hvilke muligheter finnes i en vanskelig gjeldssituasjon?

Hvis du kun har gjeld til kemnerkontoret, finnes det muligheter til å inngå betalingsavtale. Skattedirektoratet har innskjerpet kemnerens praksis og det er strenge vilkår knyttet til å innvilge en betalingsavtale. I spesielle tilfeller er det likevel mulig å søke:

• betalingsavtale
• betalingsutsettelse (evt. rentefri) eller
• ettergivelse av skatt
  Grunnlagene for å søke ligger i skattebetalingsloven § 15-1 og 15-2.

Har du betydelig gjeld som du mener du aldri vil ha mulighet til å betjene? Da kan du søke om å få til en gjeldsordning med alle kreditorene. Dette kan være en utenrettslig eller rettslig gjeldsordning.

For å søke en rettslig gjeldsordning må du ta kontakt med namsmannen for din kommune.

NAV har gjeldsrådgivere som kan bistå deg.

Ved utenrettslig gjeldsordning fremsettes et forslag direkte til kreditorene, enkeltvis eller samlet. Da er det du selv eller en medhjelper (f. eks. en advokat) som formulerer forslag og du selv som må sørge for at gjelda blir betalt i henhold til en eventuell avtale.
Grunnlaget for å søke en rettslig gjeldsordning ligger i gjeldsordningsloven (§ 1-3 ).

Skyldes gjelden uriktige skjønnsligninger på grunn av manglende selvangivelse bør du ta kontakt med skattekontoret.