Høy musikk, fest langt på natt og gjentatt støy fra naboen er blant de vanligste årsakene til konflikter i borettslag og sameier. Mange er usikre på hvor mye støy man må tåle, og hva man faktisk kan gjøre når festbråk går ut over nattesøvn og trivsel. Denne artikkelen forklarer hvilke regler som gjelder, og hvilke muligheter du har dersom naboens festing blir et problem.
Utgangspunktet: noe støy må man tåle
Å bo i borettslag eller sameier innebærer å bo tett på andre. Det betyr at man må akseptere en viss grad av lyd fra naboer. Vanlig dagligliv, som samtaler, barnelek, TV-lyd og sporadiske sammenkomster, er en naturlig del av et bomiljø.
Det avgjørende er likevel hvor grensen går mellom akseptabel støy og støy som er til urimelig eller unødvendig plage. Når festbråk blir hyppig, høylytt eller varer langt utover kvelden og natten, kan det overskride det andre beboere må tåle.
Plikten til hensynsfull bruk av boligen
Både i borettslag og sameier gjelder et grunnleggende prinsipp om hensynsfull bruk av egen bolig. Bruksenheten og fellesarealene skal ikke brukes slik at andre påføres urimelig eller unødvendig ulempe.
Denne plikten gjelder uavhengig av om det er fastsatt konkrete regler om støy. Selv uten husordensregler må beboere ta hensyn til naboenes behov for ro, særlig på kvelds- og nattestid. Festing som fører til høy musikk, roping, banking eller annen sjenerende adferd, kan derfor være i strid med denne plikten.
Husordensregler og ro-tider
De fleste borettslag og sameier har husordensregler som regulerer støy. Slike regler angir ofte tidsrom for nattero, for eksempel mellom klokken 23.00 og 07.00. I disse tidsrommene forventes det at beboerne viser særlig hensyn.
Brytes husordensreglene, foreligger det et klart regelbrudd som styret kan følge opp. Det er likevel viktig å være klar over at også støy utenfor fastsatte ro-tider kan være problematisk dersom den er særlig høy eller vedvarende.
Når blir festbråk et reelt problem?
Ikke all festing gir grunnlag for reaksjon. En enkelt fest i ny og ne vil som regel måtte tolereres, selv om den er litt mer støyende enn normalt. Vurderingen blir strengere når:
- festbråket skjer ofte eller gjentatte ganger
- støyen varer langt utover natten
- flere naboer blir berørt
- støyen er særlig høy eller aggressiv
Det er helhetsinntrykket som er avgjørende. Vedvarende festing som går ut over nattesøvn og trivsel, vil lettere anses som urimelig.
Første steg: ta kontakt med naboen
I mange tilfeller kan problemet løses ved dialog. Naboen er ikke alltid klar over hvor sjenerende festen oppleves. En rolig og saklig henvendelse kan ofte føre til bedring, særlig hvis det er snakk om enkeltstående episoder.
Dersom du tar kontakt, kan det være lurt å gjøre det på en respektfull måte, enten direkte eller via en skriftlig melding. Målet er å gjøre naboen oppmerksom på problemet, ikke å eskalere konflikten.
Når dialog ikke hjelper
Hvis festbråket fortsetter til tross for gjentatte henvendelser, eller hvis situasjonen oppleves utrygg, er det ikke alltid hensiktsmessig å ta direkte kontakt. I slike tilfeller bør saken løftes videre.
Det neste naturlige steget er å varsle styret. Styret har ansvar for å håndheve husordensregler og følge opp brudd på plikten til hensynsfull bruk. Varslingen bør være konkret og saklig, og gjerne inneholde opplysninger om tidspunkt, varighet og type støy.
Dokumentasjon av støyen
For at styret skal kunne følge opp saken, er dokumentasjon viktig. Det holder sjelden med en generell klage. Noter derfor:
- dato og klokkeslett for festbråket
- hvor lenge støyen varer
- hva slags støy det er snakk om
- om flere naboer er berørt
Dersom flere beboere opplever det samme, kan det være nyttig å varsle styret samlet. Gjentatte og samstemte klager vil ofte tillegges større vekt enn enkeltstående henvendelser.
Hva kan styret gjøre med festbråk?
Styret skal behandle klager på en saklig og ryddig måte. Vanligvis vil styret først ta kontakt med den som det klages på, for å gjøre vedkommende oppmerksom på forholdet og be om endring.
Ofte vil dette være tilstrekkelig. Mange konflikter løses når styret tydeliggjør hvilke regler som gjelder og hvilke forventninger fellesskapet har.
Dersom festbråket fortsetter, kan styret gi en formell advarsel. En advarsel er et signal om at forholdet anses som et brudd på regler eller plikter, og at videre mislighold kan få konsekvenser.
Alvorlige og vedvarende brudd
I de fleste tilfeller stopper saken med dialog eller advarsel. I sjeldne og alvorlige tilfeller kan imidlertid vedvarende festbråk anses som et vesentlig mislighold av pliktene som beboer.
For at det skal være aktuelt med strengere reaksjoner, må støyen være både betydelig og vedvarende, og mildere tiltak må ha vært forsøkt uten resultat. Slike situasjoner forutsetter grundig saksbehandling og god dokumentasjon.
Kan man ringe politiet?
Ved akutt og alvorlig støy, særlig på nattestid, kan det være aktuelt å kontakte politiet. Politiet kan gripe inn dersom støyen er til vesentlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden.
Dette bør likevel være et unntak, ikke hovedregelen. Politiets inngripen løser ofte den konkrete situasjonen der og da, men tar ikke nødvendigvis tak i de underliggende problemene. For vedvarende festbråk er det styret som har det langsiktige ansvaret for oppfølging.
Hva hvis styret ikke følger opp?
Dersom styret ikke tar tak i saken, kan det oppleves frustrerende. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ta saken opp på generalforsamling eller årsmøte, eller be om at styret redegjør for hvordan klager håndteres.
Styret har en plikt til å ivareta bomiljøet og kan ikke uten videre se bort fra dokumenterte og vedvarende problemer.
Husk å være en god nabo, også på fest
Det er verdt å understreke at festing i seg selv ikke er forbudt. Mange konflikter kan forebygges dersom den som arrangerer fest, informerer naboene på forhånd, demper musikken i tide og tar ansvar for gjester.
Et godt bomiljø forutsetter både toleranse og hensyn. De fleste aksepterer at det er litt ekstra liv av og til, så lenge det ikke blir regelen.
Festbråk fra naboen er noe mange opplever, men det finnes klare rammer for hva som må tåles. Når støyen blir urimelig eller vedvarende, har du flere muligheter – fra dialog og varsling av styret til mer formelle tiltak. Kunnskap om reglene gjør det lettere å håndtere situasjonen på en saklig måte, og bidrar til et bedre og mer forutsigbart bomiljø for alle.