Røyking i egen leilighet er et tilbakevendende tema i mange sameier og borettslag. Noen mener røyking er en privatsak, mens andre opplever røyklukt som en alvorlig belastning i hverdagen. Hvor går grensen mellom retten til å bruke egen bolig og plikten til å ta hensyn til naboene? Denne artikkelen forklarer hvilke regler som gjelder for røyking i egen leilighet, på balkong og på fellesarealer.
Utgangspunktet etter norsk rett
Utgangspunktet etter norsk rett er at røyking i private hjem er en lovlig aktivitet. Det finnes ikke noe generelt forbud mot å røyke i egen leilighet, verken i borettslag eller sameier. Retten til privatliv og råderett over egen bolig står sterkt.
Dette betyr likevel ikke at man kan røyke helt uten begrensninger. Bruken av egen bolig er underlagt visse plikter overfor fellesskapet og naboene. Disse pliktene følger blant annet av eierseksjonsloven § 25, som regulerer hvordan seksjonseiere kan bruke både egen seksjon og sameiets fellesarealer.
Plikten til å unngå urimelig eller unødvendig ulempe
Eierseksjonsloven § 25 annet ledd slår fast et sentralt prinsipp:
«Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.»
Bestemmelsen gjelder all bruk av boligen, ikke bare røyking. Den fastsetter en generell tålegrense mellom naboer i et sameie. Spørsmålet er derfor ikke om røyking er tillatt i seg selv, men om røyking i det konkrete tilfellet påfører andre en urimelig eller unødvendig ulempe.
Røyking inne i egen leilighet
Å røyke inne i sin egen seksjon vil som utgangspunkt ikke være et brudd på plikten etter eierseksjonsloven § 25. Innvendig røyking anses normalt som en del av den private bruken av boligen, og faller innenfor det andre seksjonseiere må tåle.
Lukt av sigarettrøyk kan være sjenerende, men noe lukt fra naboer må aksepteres i et bygg der mange bor tett. Det avgjørende er om røyken faktisk sprer seg på en slik måte at den gir vedvarende og betydelige ulemper for andre, for eksempel ved at røyken trekker direkte inn i naboens leilighet gjennom ventilasjon eller bygningskonstruksjon.
Røyking på balkongen
Balkongen regnes i utgangspunktet som en del av den samme private sfæren som selve leiligheten. Dette gjelder enten balkongen er seksjonert som tilleggsdel til seksjonen, eller formelt sett er en del av fellesarealet med eksklusiv bruksrett.
Det som skiller balkongen fra de innvendige delene av leiligheten, er nærheten til naboene. Balkonger ligger ofte tett, og røyken kan lettere spre seg direkte inn i andre leiligheter. Derfor er det et større rom for å begrense sjenerende aktiviteter som røyking og grilling på balkong enn inne i boligen.
Dette betyr likevel ikke at røyking på balkong generelt kan forbys. Også her må vurderingen ta utgangspunkt i om røyken medfører en urimelig eller unødvendig ulempe for andre.
Når kan røyking på balkong begrenses?
Om røyking på balkong kan begrenses, beror på en konkret vurdering. Det avgjørende er hvordan balkongen er plassert, og hvilke konsekvenser røyking faktisk får.
Et særlig viktig moment er ventilasjon. Dersom en balkong er plassert slik at røyken trekkes direkte inn i naboens ventilasjonssystem, vil dette normalt anses som en urimelig ulempe. Naboen bør kunne ha en berettiget forventning om at luften som trekkes inn i boligen, ikke forurenses av røyk fra andre seksjonseiere.
I slike tilfeller vil det kunne være adgang til å forby røyking på den aktuelle balkongen, fordi det ikke er røyking i seg selv som forbys, men den konkrete bruken som påfører naboen en urimelig belastning.
Balkonger uten direkte røyksmitte
Dersom balkongen er anlagt slik at røyking kan skje uten at røyken trekker inn i andre leiligheter, er muligheten til å forby røyking mer begrenset. At naboer kan kjenne lukt av sigarettrøyk utendørs, er noe man i utgangspunktet må tåle.
Lukt alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å konstatere en urimelig ulempe. Det må foreligge mer enn vanlig sjenanse. Også her må vurderingen være konkret, og ta hensyn til både omfang, hyppighet og konsekvensene for de berørte naboene.
Røyking på fellesarealer
Den samme vurderingen gjelder for røyking på fellesarealer. Fellesarealer kan deles inn i innvendige og utvendige områder, og reglene vil variere noe mellom disse.
Røyking på innvendige fellesarealer, som trapperom, ganger og felles kjellerarealer, kan som utgangspunkt forbys. Slike områder er ikke ment for opphold over tid, og røyking der vil ofte medføre betydelige ulemper for andre.
På utvendige fellesarealer må vurderingen være mer nyansert. Røyking på steder der røyken kan sive inn i boliger, for eksempel rett utenfor vinduer eller ventilasjonsinntak, kan forbys. Derimot må røyking på utvendige fellesarealer der røyken ikke påvirker inneklimaet i boligene, normalt tillates. Her må seksjonseiere tåle samme eksponering for røyk som på andre uteområder der folk ferdes.
Vedtekter som regulerer røyking
Sameier kan vedtektsfeste regler om røyking, men også slike regler må holde seg innenfor lovens rammer. Et generelt totalforbud mot røyking vil som regel være vanskelig å forsvare rettslig.
Derimot kan vedtekter som forbyr røyking som trekker inn i ventilasjonssystemer eller inn i andre boliger, være lovlige. Slike bestemmelser innebærer ikke et forbud mot røyking som sådan, men er en presisering av plikten etter eierseksjonsloven § 25 annet ledd.
En slik vedtektsregel kan gi styret et tydeligere grunnlag for å håndtere konflikter og mislighold, samtidig som den gir forutsigbarhet for beboerne.
Styrets rolle ved røykerelaterte konflikter
Styret har ansvar for å følge opp klager og sikre at reglene overholdes. Samtidig må styret opptre varsomt. Røyking er et område hvor sterke interesser står mot hverandre, og saksbehandlingen må være saklig og grundig.
Før styret vurderer reaksjoner, bør saken være godt opplyst. Det bør foreligge dokumentasjon på at røyking faktisk medfører en urimelig eller unødvendig ulempe, og ikke bare subjektiv misnøye.
Dialog vil ofte være første og beste steg. Mange konflikter kan løses ved tilpasninger i adferd, uten behov for formelle tiltak.
Røyking i egen leilighet er i utgangspunktet lovlig, men retten er ikke absolutt. Både inne i boligen, på balkong og på fellesarealer gjelder det en plikt til å unngå urimelig eller unødvendig ulempe for andre. Vurderingen må alltid være konkret, og ta hensyn til både byggets utforming og de faktiske konsekvensene av røyking.