De fleste av oss ønsker et godt forhold til naboene våre. Likevel oppstår det av og til konflikter, ofte fordi det som skjer på én eiendom påvirker hverdagen til noen som bor i nærheten. Det kan handle om støy, lukt, trær som skygger for solen eller byggearbeider som trekker ut i tid. Mange blir da usikre på hva de faktisk må tåle – og hvor grensen går. Svaret finner vi i naboloven, som setter rammer for hvordan vi kan bruke egen eiendom når det får følger for andre.
Du kan ikke gjøre hva som helst på egen eiendom
Selv om du eier huset eller tomten din, betyr ikke det at du står helt fritt. Råderetten over egen eiendom har klare grenser. Naboloven § 2 sier at ingen må gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. Det betyr at noe som i utgangspunktet er lovlig, likevel kan være forbudt dersom det går for hardt utover dem som bor rundt.
Det er heller ikke avgjørende om kommunen har gitt tillatelse til et tiltak. En byggetillatelse fritar deg ikke automatisk fra å ta hensyn til naboene. Naboloven gjelder parallelt, og tar for seg den mer hverdagslige siden av naboforholdet.
Hvem regnes egentlig som nabo?
I nabolovens forstand er nabo mer enn bare den som bor på andre siden av gjerdet. Du regnes som nabo dersom du blir sjenert av noe som skjer på en annen eiendom, selv om tomtene ikke grenser direkte til hverandre. Støy eller andre ulemper fra et hus lenger ned i gaten kan derfor omfattes av loven.
Derimot regnes ikke beboere på samme eiendom som naboer etter naboloven. Bor du i borettslag, sameie eller tomannsbolig, er det egne regler som gjelder. Likevel bygger disse regelverkene på de samme grunnleggende prinsippene om hensyn og rimelighet.
Det handler både om det du gjør og det du lar være å gjøre
Naboloven gjelder ikke bare aktive handlinger. Den rammer også det du unnlater å gjøre. Lar du for eksempel være å vedlikeholde en mur som etter hvert raser og skader naboens eiendom, kan dette være like problematisk som om du hadde gjort noe aktivt.
Loven er formulert bredt nettopp for å fange opp alle typer situasjoner. Det kan være alt fra støyende hobbyvirksomhet, lukt fra kompost eller grilling, til trær som vokser seg så høye at naboen mister både sol og utsikt.
Ikke all ulempe er ulovlig
Det er viktig å være klar over at ikke enhver ulempe gir grunnlag for klage. En viss belastning må man regne med når man bor i nærheten av andre mennesker. Det avgjørende er om ulempen er urimelig eller unødvendig.
Ved vurderingen ser man blant annet på om naboen kunne ha valgt en annen løsning uten store kostnader eller praktiske problemer. Hvis støyen eller ulempen enkelt kunne vært redusert, vil den lettere anses som unødvendig. Også formålet med tiltaket spiller inn. Har det en fornuftig og legitim hensikt, eller fremstår det som unødvendig eller sjikanerende?
Hva må du regne med å tåle?
Loven legger stor vekt på hva som er normalt og forventelig der du bor. Flytter du til et område med kjent aktivitet, må du også tåle de ulempene som vanligvis følger med. Bor du i et villastrøk, må du for eksempel regne med litt hagearbeid, grilling og barnelek. I landlige områder må man tåle lukt fra husdyr, mens bynære strøk ofte innebærer mer støy.
Samtidig vurderes dette ut fra situasjonen da du flyttet dit. Store endringer i bruken av området kan få betydning, særlig dersom de fører til langt større ulemper enn det som var vanlig tidligere.
Når går grensen?
Selv om noe er både vanlig og påregnelig, finnes det en grense for hva man må akseptere. Dersom en ulempe fører til en tydelig forverring av bokvaliteten for en mindre gruppe mennesker, kan den likevel være ulovlig etter naboloven. Det er alltid en konkret helhetsvurdering, der både omfang, varighet og konsekvenser spiller inn.
Et godt råd til slutt
Nabokonflikter løses sjelden best med paragrafer alene. Ofte kommer man langt med dialog og vilje til å finne praktiske løsninger. Samtidig er det nyttig å kjenne reglene, både for å vite hva du kan kreve – og hva du selv må passe på. Naboloven er ment å skape balanse mellom friheten til å bruke egen eiendom og hensynet til dem som bor rundt oss.