Livsarvingenes pliktdel

Innledning

En arvelater som har livsarvinger kan ikke testamentere over hele sin formue, fordi en del av hans fomue er forbeholdt livsarvingene.

Hovedregelen om livsarvingenes pliktdel finnes i arveloven § 29 som sier at «to tredjeparter av formuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene.

Barnas pliktdel

Pliktdelens størrelse er som hovedregel uavhengig av antall arvinger, og om disse er barn eller barnebarn. Pliktdelen gjelder i forhold til hver av foreldrene, man har rett på pliktdelsarv etter både far og mor.

Det finnes imidlertid viktige begrensninger i pliktdelen. Pliktdelen er for hvert barn en million kroner, jf. arveloven § 29. Det vil si at testasjonsfriheten øker i takt med formuens størrelse, men reduseres med antallet barn. Derfor vil ikke pliktdelsreglene være noen vesentlig hindring for en arvelater med stor formue som ikke ønsker at barna skal ha store deler av arven etter seg.

Barnebarns og andre livsarvingers pliktdel

Også barnabarn og andre livsarvinger begrenser arvelaterens testasjonsfrihet. Arveloven § 29 taler rent gererelt om livsarvinger, og det er alle avkom etter arvelateren.

Hver arvelinje skal ha minimum en million kroner. Hvis arvelateren etterlater seg en datter og fire barnebarn etter en avdød sønn, skal datteren ha en million mens de fire barnebarna deler likt den millionen som deres far skulle harr om han levde. Men et barnebarn skal aldri ha mindre enn 200.000 kroner. Hvis det for eksempel hadde vært seks barnebarn, ville altså den avdøde sønnens linje får 1,2 millioner kroner.

Arvelateren kan som hovedregel ikke treffe noen testamentarisk bestemmelse som utgjør pliktdelsarven, jf. avtalelovens § 29 annet ledd, men her finnes det en rekke unntak.

Etter arveloven § 30 kan arvelateren i testamentet «gi en livsarving rett til å få arven sin utlagt i nærare eignelottar». Bakgrunnen for regelen er den interesse en arvelater kan ha i å fordele boets eiendeler mellom livsarvinger.

Et testament som bestemmer at en livsarving skal få arven i bestemte eiendeler, gir imidlertid bare arvingen en rett fremfor de andre arvingene, noen plikt til å motta dem har han ikke.

Etter arveloven § 31 kan en arvelater i sitt testament bestemme at en pliktdelsarv skal være livsarvingens særeie. Arvelateren kan bestemme at arven skal være særeie både i forhold til bestående ekteskap eller et fremtidig ekteskap, dersom arvingen er ugift når testamentet blir opprettet. Arvingen er avskåret fra å bestemme at arven senere skal bli felleseie, jf. arveloven § 48.

Relevante artikler:

• Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte
• Opprettelse av testament
• Uskiftet bo
• Arv og særkullsbarn