Pengespill, gamling eller tipping, nyter stor popularitet. Samtidig er det et område som skriker etter reguleringer og offentlig kontroll.
Grunnen til dette er ikke minst risikoen for å spille seg fra gård og grunn og de følgene det får for både den som spiller og de nærmeste. Andre momenter er risikoen for hvitvasking og fordelingen av de midlene som kommer inn som et resultat av folks spilling.
Forhold mellom kasino online som er tilgjengelige i Norge og EØS-avtalen har de senere årene skapt behov for endringer og nye lovreguleringer. Her kan du lese hvordan lovgivingen om pengespill har endret seg de siste 100 årene.
Før 1940 – et lovløst område?
Det var ingen generelle lover om pengespill før Tippeloven i 1946. Det var imidlertid en politisk kontroll og mange krefter som dro i retning av offentlig kontroll av spill med pengepremier.
Det var Bondepartiet som var pådriver for innføring av spill på hester i 1927, da med tanke på å støtte hesteavl og landbruk.
På slutten av 1930 gikk ideelle organisasjoner som Røde Kors tillatelse til å sette ut spilleautomater.
1946 Norsk Tipping og enerettsmodellen opprettes
Muligheten for et statlig tippeselskap ble utredet allerede før krigen og i 1946 ble loven vedtatt. Selskapet lanserte den første tippekupongen i 1948.
Tippeloven var den første omfattende reguleringen av pengespill i Norge og stadfestet et statlig monopol på denne typen tjenester. Det er den samme modellen som med få justeringer eksisterer i dag.
De fysiske spilleautomatene -et kort gjestespill
Røde Kors har som nevnt satt ut pengeautomater siden 1930-tallet. På starten av 1990-tallet fikk imidlertid flere ideelle organisasjoner tilbudet. Samtidig ble spilleautomatene teknisk forbedret, utstyrt med lys og lyder som fanget oppmerksomheten og mulighet til å ta imot pengesedler.
Automatene ble utplassert en rekke steder, typisk kiosker og kafeer. Omsetningen på automatene steg til værs.
Samtidig ble det stadig flere som fikk et avhengighetsproblem. Ressurssvake grupper som arbeidsledige og uføre var særlig utsatt. Etter flere forsøk på reguleringer ble spilleautomatene forbudt på offentlige steder i 2007.
Pengespill på nett utfordrer monopolet
Fysiske kasinoer har hele tiden vært forbudt i Norge. Med tiden er det imidlertid blitt mulig å etablere fullverdige kasinoløsninger på nett sammen med oddsspill på idrettsarrangementer.
Selv om disse kasinoene strengt tatt ikke befant seg på norsk jord, men kun eksisterte digitalt, ble det raskt tolket slik at norske internettdomener var omfattet av forbudet.
Men ettersom Internett stort sett er uavhengig av landegrenser, kunne man ikke hindre nordmenn i å spille lovlig på utenlandske nettsider. Mange av disse henvendte seg også til norske brukere med norsk språk og ga mulighet for innsatser og premier i norske kroner.
Mottrekket fra norske lovgivere var å vedta et betalingsforbud gjennom norske banker og å forby markedsføring av disse nettstedene.
2010 Betalingsforbudet trer i kraft
Etter lengre tids utredning og vurdering av teknologiske hindringer, vedtok norske myndigheter et betalingsforbud i 2010. Det rettet seg mot pengetransaksjoner mellom norske banker og utenlandske spilloperatører. Et forsøk på å sende eller motta penger gjennom disse kanalene skal derfor i prinsippet avvises.
Loven hadde til å begynne med liten effekt. Det var vanskelig for bankene å holde komplett oversikt over alle spillaktørene på det internasjonale markedet. De brukte også begrenset med ressurser på det. I en undersøkelse foretatt av Lotteritilsynet ti år senere var det kun halvparten av bankene som meldte at de «hadde god oversikt».
En annen grunn til at forbudet fungerer dårlig er at de nettbaserte kasinoene tilbyr betalinger gjennom tredjeparter, som elektroniske lommebøker. Brukeren oppretter en slik elektronisk lommebok, betaler inn penger på den og spiller videre herfra.
Forbud mot markedsføring rettet mot norske spillere
Ettersom pengespill som tilbys av andre enn statlige aktører ulovlige etter norsk lov, er det naturlig nok heller ikke tillatt å markedsføre dem.
Her har det vært mange uklarheter og rettstvister. Bettingselskaper har for eksempel i en årrekke vist norske reklamer på det britisk-baserte Discovery. Norske sportsprofiler som John Carew og Magnus Carlsen har bevisst vært benyttet som «ambassadører». Spillselskapene mener at norske myndigheter ikke kan hindre dette på grunn av EØS-regelverket, og at det er senderlandets lover som gjelder i slike tilfeller.
Siste forsøk: DNS-blokkering
Et lovforslag om DNS-blokkering av utenlandske spillsider på nett, har vært på høring. Det vil etter all sannsynlighet også bli vedtatt ettersom de fleste partier støtter det.
En DNS-blokkering gjør at du ikke får åpnet nettsiden fra en norsk IP-adresse og server. Det kan imidlertid omgås for eksempel ved bruk av VPN.
Det er dermed ingen grunn til å tro at den juridiske kampen mellom staten og internasjonale spilloperatører er over.
Legg igjen en kommentar