Stadig flere boligeiere installerer varmepumpe som en effektiv og miljøvennlig oppvarmingsløsning. For de fleste fungerer dette helt uproblematisk, men i noen tilfeller kan plassering og utforming av utedelen føre til konflikter mellom naboer. Spørsmål om støy, trivsel og rettigheter dukker ofte opp når summingen fra en varmepumpe oppleves som plagsom. Denne artikkelen gir en grundig og forståelig gjennomgang av regelverket og hvilke handlingsrom du har dersom du blir berørt av støy fra naboens varmepumpe.
Når varmepumpen blir et problem i hverdagen
En typisk situasjon som medfører støy fra varmepumpe er at en nabo har montert utedelen til varmepumpen under en terrasse eller tett på nabogrensen. Lyden fra viften og kompressoren kan oppleves som en jevn, lavfrekvent summing, særlig når den vender direkte mot naboens hage eller oppholdsareal. For noen er det ikke bare lyden som er sjenerende, men også den visuelle virkningen av en roterende vifte eller et teknisk anlegg som bryter med inntrykket av uteområdet. Når slike forhold tas opp med naboen uten at partene finner en løsning, oppstår ofte usikkerhet rundt hvilke rettigheter man faktisk har.
Naboloven og den rettslige rammen
Det sentrale regelverket i slike saker er naboloven. Denne loven regulerer forholdet mellom naboer og setter grenser for hva man kan utsette andre for gjennom bruk av egen eiendom. I naboloven § 2 slås det fast at ingen må gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen. Dette er en skjønnsmessig regel, og den gir ikke noe klart ja- eller nei-svar uten en konkret vurdering.
Utgangspunktet er at naboen står relativt fritt til å disponere sin eiendom. Samtidig setter loven en grense ved det som anses som urimelig. Det avgjørende spørsmålet blir derfor om støyen fra varmepumpen overskrider det som regnes som en akseptabel tålegrense i et boligområde.
Hva menes med tålegrense?
Tålegrensen er ikke et fast tall eller en absolutt norm, men et juridisk uttrykk for hva man må finne seg i når man bor tett på andre. Noe støy må aksepteres, enten det gjelder trafikk, barnelek eller tekniske installasjoner. Hvor denne grensen går, varierer fra sak til sak og avhenger av flere forhold. Det legges blant annet vekt på hvor høyt støynivået er, hvor ofte og hvor lenge støyen pågår, og på hvilket tidspunkt på døgnet den forekommer.
I tillegg spiller omgivelsene en viktig rolle. I tettbygde boligområder med flere boliger og generelt høyere bakgrunnsstøy, må man tåle mer enn i et stille område med spredt bebyggelse. Dersom varmepumper er vanlige i området, vil også dette trekke i retning av at installasjonen anses som påregnelig.
Støy fra varmepumpe i borettslag og sameier
I borettslag og sameier står støyhensynet særlig sentralt når varmepumper vurderes, fordi mange bor tett og lyder forplanter seg lettere enn i frittliggende boliger. Selv om energisparing og inneklima taler for varmepumpe, må styret sikre at installasjonen ikke påfører andre beboere en urimelig støybelastning. Utedelen plasseres ofte nær naboers balkonger, soveromsvinduer eller felles utearealer, og selv moderat summing kan oppleves som sjenerende når den er jevn og langvarig.
Styret har derfor både rett og plikt til å vurdere beregnet lydnivå, type varmepumpe og foreslått plassering før en søknad eventuelt godkjennes. Det er vanlig å stille krav til at utedelen monteres slik at vibrasjoner reduseres, for eksempel på grunnmur og ikke på delte trevegger, og at den plasseres i god avstand fra oppholdsrom.
Dersom støyen i ettertid viser seg å overstige det som er akseptabelt, kan borettslaget eller sameiet pålegge tiltak for støydemping, eller i ytterste konsekvens kreve at anlegget fjernes. Nettopp fordi støy lett kan bli en kilde til langvarige konflikter i fellesskap med mange beboere, anbefales det at styret fastsetter tydelige og forpliktende retningslinjer for lydnivå og plassering før varmepumper tillates.
Støygrenser og tekniske vurderinger
Når støy fra varmepumper vurderes i praksis, brukes ofte retningslinjene i Norsk Standard NS 8175. Denne standarden gir anbefalte grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner ved boliger. For en vanlig boligstandard innebærer dette at lydnivået utenfor vinduer og på uteoppholdsarealer bør ligge under 35 desibel om natten, under 40 desibel om kvelden og under 45 desibel på dagtid.
Disse tallene gir et nyttig utgangspunkt, men de avgjør ikke alene om naboloven er brutt. En varmepumpe kan i perioder ligge innenfor disse grensene og likevel oppleves som sjenerende, særlig dersom lyden er monotont eller lavfrekvent. Omvendt kan en viss overskridelse i korte perioder være lovlig dersom helhetsvurderingen tilsier at ulempen må tåles.
Dersom det er uenighet om hva støynivået faktisk er, kan det være aktuelt med profesjonelle målinger. Kommunen kan gi veiledning om hvordan dette gjøres, og hvilke instanser som eventuelt kan involveres.
Rettspraksis og tidligere avgjørelser
Domstolene har behandlet flere saker om støy fra varmepumper. I en kjent avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett ble det lagt til grunn at støyen fra en varmepumpe ikke utgjorde en urimelig eller unødvendig ulempe etter naboloven. Retten vektla at installasjonen var vanlig og forventelig i området, og at eiendommen lå i et strøk med merkbar bakgrunnsstøy. Denne typen avgjørelser viser at terskelen for å få medhold i krav om fjerning eller flytting av varmepumpe ofte er høy.
Helligdagsfred og ro i helgene
Noen opplever støyen som særlig belastende på søndager og helligdager, når forventningen om ro er større. Lov om helligdagsfred legger opp til at disse dagene skal være stillere enn vanlige hverdager. Samtidig er varmepumper ment å gå kontinuerlig, og de kan ikke uten videre slås av én dag i uken. I praksis skal det derfor mye til før man kan kreve særskilte begrensninger i driften på helligdager.
Mulige tiltak for å redusere støy
Selv om det ofte er vanskelig å vinne frem med krav om fjerning av varmepumpe, finnes det flere praktiske tiltak som kan redusere støy og konfliktnivå. Et tett gjerde eller en støyskjerm kan dempe lyden betraktelig dersom det plasseres riktig. I mange tilfeller kan slike tiltak gjennomføres uten søknad til kommunen, så lenge de holder seg innenfor gjeldende regler.
Andre løsninger kan være å montere lydisolerende materialer rundt utedelen eller å flytte anlegget til et mer skjermet sted på eiendommen. Dersom kostnadene ikke er uforholdsmessige, kan dette være gode kompromisser som ivaretar begge parters interesser.
Dialog, mekling og veien videre
Avslutningsvis er det verdt å understreke betydningen av dialog. Nabokonflikter kan raskt eskalere dersom man låser seg i juridiske posisjoner. Selv om forliksråd eller konfliktråd kan være aktuelle alternativer ved fastlåste situasjoner, vil det i de fleste tilfeller være bedre å forsøke å finne en løsning i samarbeid med naboen. Det kan for eksempel være aktuelt å dele kostnader til støyskjerming eller andre avbøtende tiltak.
Oppsummert beror spørsmålet om støy fra naboens varmepumpe på en konkret helhetsvurdering. Lovverket gir rom for skjønn, og mye skal til før tålegrensen anses overskredet. Samtidig finnes det praktiske løsninger som kan bedre situasjonen betydelig, og som bidrar til å bevare et godt naboforhold over tid.