Å leve sammen som samboere er i dag et vanlig valg for mange par. Det gir stor frihet og færre formelle rammer enn ekteskap, men nettopp denne friheten kan også innebære økonomisk risiko. Mange er ikke klar over hvor store forskjeller det er mellom reglene som gjelder for samboere og ektefeller. Spesielt ved et samlivsbrudd kan manglende kunnskap og manglende avtaler føre til konflikter og uventede økonomiske konsekvenser.
Ingen egen samboerlov
I motsetning til ektefeller, er ikke samboere regulert av en egen samboerlov som fastsetter hvordan økonomien mellom partene skal ordnes. Det finnes ingen automatisk ordning for deling av verdier dersom samboerforholdet tar slutt. I stedet reguleres det økonomiske forholdet i stor grad av alminnelige formuerettslige prinsipper.
Dette betyr i praksis at eierskap står helt sentralt. Hver samboer beholder sine egne eiendeler og sin egen gjeld, både under samlivet og etter et eventuelt brudd. Utgangspunktet er at du tar med deg det du eide før dere flyttet sammen, og det du selv har kjøpt eller anskaffet mens dere har vært samboere.
Store forskjeller fra ekteskap
Forskjellen til ekteskap er betydelig. For ektefeller er hovedregelen at formuen deles likt ved skilsmisse, uavhengig av hvem som faktisk eier eiendelene. Selv om én ektefelle står som eneeier av bolig eller andre verdifulle eiendeler, vil verdien som regel inngå i delingen som følge av felleseie.
For samboere gjelder ikke dette. Det er ingen likedeling som utgangspunkt, og det er eiendomsretten som avgjør. Dette kan oppleves som overraskende for mange, særlig etter et langt samliv med felles økonomi og felles investeringer.
Deling ved samlivsbrudd mellom samboere
Når samboere går fra hverandre, må man derfor ta stilling til hvem som eier hva. Verdiene deles ikke automatisk, men fordeles basert på hvem som har anskaffet de ulike eiendelene. Det innebærer ofte at man må gå tilbake i tid og forsøke å dokumentere kjøp, betaling og eierforhold.
Selv om én av partene har kjøpt eiendeler mens dere har bodd sammen, betyr ikke det nødvendigvis at den andre parten har krav på en andel. For at det skal oppstå et sameie, må det enten foreligge en avtale, eller den som krever en andel må kunne bevise at han eller hun har bidratt økonomisk eller på annen måte.
Når kan det oppstå sameie?
Sameie kan oppstå i tre hovedsituasjoner. For det første dersom dere uttrykkelig har avtalt at en eiendel skal eies sammen. For det andre dersom begge har betalt vederlag for eiendelen, for eksempel ved å bidra til kjøpesummen eller betale ned lån. For det tredje kan sameie i enkelte tilfeller oppstå som følge av indirekte bidrag, som arbeid i hjemmet eller omsorg for barn som har gjort det mulig for den andre å bygge opp verdier.
Det er viktig å være klar over at domstolene stiller strenge krav for å anerkjenne sameie basert på indirekte bidrag. Det skal som regel svært mye til, og det er vanskelig å nå frem uten klar dokumentasjon.
Fordeling av eierandeler etter samlivsbrudd
Dersom det først er fastslått at dere eier noe sammen, er utgangspunktet etter sameieloven at eierandelene er like store. Det betyr at hver av dere eier halvparten. Dette gjelder imidlertid bare dersom det ikke kan dokumenteres at eierforholdet er annerledes.
Har én av partene bidratt med en større del av kjøpesummen, vil dette som regel være et sterkt bevis for at vedkommende også eier en større andel. Dokumentasjon som kontrakter, kontoutskrifter og låneavtaler kan da få stor betydning.
Feller man kan gå i
Etter mange år med felles husholdning og sammenblandet økonomi kan det være krevende å finne ut hvem som har betalt for hva. Kvitteringer kan være borte, minner uklare og økonomiske bidrag vanskelige å skille. Dette gjør oppgjør etter samlivsbrudd både følelsesmessig og juridisk komplisert.
Det er nettopp i slike situasjoner mange opplever at reglene for samboere slår uheldig ut, særlig dersom den ene parten har hatt lavere inntekt eller bidratt mer i hjemmet enn økonomisk.
Samboeravtale er viktig
Derfor er det svært viktig å opprette en samboeravtale. En slik avtale gir dere mulighet til å avtale hvordan eiendeler og verdier skal eies og fordeles, både under samlivet og ved et eventuelt brudd. Avtalen bør inngås tidlig i forholdet, mens dere er enige og har god oversikt over hva hver av dere bringer inn.
Samboere har stor avtalefrihet, og en samboeravtale kan tilpasses akkurat deres situasjon. Den kan skape forutsigbarhet, redusere risikoen for konflikt og gi begge parter større økonomisk trygghet. For mange er dette et klokt grep som gir trygghet i en samlivsform som ellers er lite regulert.