Når noen dør, oppstår det ofte mange spørsmål om hvem som har rett til arv, og hvordan arven skal fordeles. Svaret avhenger blant annet av familieforhold, om avdøde var gift eller samboer, og om det finnes et testament. Denne guiden gir deg en oversikt over arvereglene i Norge, slik at du lettere kan forstå hvem som arver hvem – og hvorfor.
Arverekkefølgen – hvem i slekten arver først?
Dersom avdøde ikke har skrevet testament, fordeles arven etter arverekkefølgen i arveloven. Arveretten følger slekten og er delt inn i tre arveklasser. En arveklasse må være «tom» før arven går videre til neste.
Arveklassene i arveloven
| Arveklasse | Hvem arver? | Forklaring |
|---|---|---|
| 1. arveklasse | Barn og deres etterkommere (livsarvinger) | Barna arver likt. Er et barn død, går arven videre til barnebarn |
| 2. arveklasse | Foreldre, søsken, nieser og nevøer | Foreldre arver først. Er de døde, går arven til søsken og deres barn |
| 3. arveklasse | Besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner | Arven stopper ved fettere og kusiner |
| Ingen arvinger | Staten | Dersom ingen arvinger finnes og det ikke er testament |
Livsarvingene – altså barna og deres etterkommere – står alltid sterkest. Finnes det barn, vil foreldre, søsken og annen slekt ikke arve.
Ektefellearv – slik fordeles arven mellom ektefelle og barn
Ektefeller har en lovbestemt arverett som går foran slektens arverett. Hvor mye ektefellen arver, avhenger av om avdøde har barn eller ikke.
Når avdøde etterlater seg barn
- Ektefellen arver ¼ av arven
- Barna deler de resterende ¾ likt
- Ektefellen har uansett krav på en minstearv på 4 G (ca. 520 000 kr i 2025)
Dersom boets verdier er lavere enn minstearven, arver ektefellen alt.
Når avdøde ikke har barn
- Ektefellen arver ½ av arven
- Resten går til foreldre, søsken eller deres barn
- Minstearven er da 6 G (ca. 744 000 kr i 2025)
Minstearven går foran alle andre arvinger.
Separasjon og skilsmisse
Arveretten gjelder bare så lenge ekteskapet består formelt:
- Er det begjært separasjon eller reist skilsmissesak, faller arveretten bort
- Det er ikke nok at ektefellene har flyttet fra hverandre
Les også vår guide til offentlig skifte
Uskiftet bo utsetter arveoppgjøret
Gjenlevende ektefelle kan i mange tilfeller velge å sitte i uskiftet bo med felles barn. Det innebærer at arveoppgjøret utsettes, og at gjenlevende overtar både eiendeler og gjeld.
Gjenlevende kan i utgangspunktet råde fritt over formuen, men det finnes viktige begrensninger:
- Store gaver som står i misforhold til boets verdi er ikke tillatt
- Gjenlevende kan ikke gi forskudd på arv til én arving uten at de andre får tilsvarende
- Uskiftet bo opphører ved nytt ekteskap, fullstendig skifte eller når gjenlevende dør
Særeie og uskifte
Har avdøde særeie, har ikke gjenlevende automatisk rett til å sitte i uskiftet bo med dette. Det må enten:
- være avtalt i ektepakt
- følge av gave eller arv
- eller samtykkes av arvingene
Særkullsbarn
Har avdøde barn fra tidligere forhold, må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. Uten samtykke har særkullsbarn rett til å få sin arv straks.
Samboeres arverett
Samboere har langt svakere arverett enn ektefeller. Mange tror de er sikret automatisk, men det stemmer ikke.
Samboere med felles barn
Gjenlevende samboer har rett til:
- Arv tilsvarende 4 G (ca. 520 000 kr i 2025)
- Å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig brukt sammen
Uskifte gjelder ikke annen formue uten testament eller samtykke.
Samboere uten felles barn
Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven. Ønsker man at samboeren skal arve, må dette bestemmes i testament.
Har man særkullsbarn, begrenses testasjonsretten av pliktdelsreglene. Som hovedregel kan man testamentere 1/3 av formuen til samboeren.
Testament er din mulighet til å bestemme selv
Et testament gir deg mulighet til å styre arvefordelingen, men innenfor rammene av arveloven.
Hvor mye kan du bestemme selv?
- Ingen barn, ektefelle eller samboer:
Du kan testamentere hele formuen fritt - Barn, men ingen ektefelle/samboer:
Barna har krav på 2/3 i pliktdelsarv, begrenset til 15 G per barn - Kun ektefelle:
Du kan testamentere alt utover minstearven (6 G) - Ektefelle og barn:
Du kan testamentere bort 1/12 av formuen
Pliktdelsarv kan ikke settes til side i testament.
Formkrav til testament
For at et testament skal være gyldig, må følgende være oppfylt:
- Testamentet må være skriftlig
- Det må signeres av testator
- To vitner må være til stede og signere
- Vitnene må være over 18 år, habile og forstå at dokumentet er et testament
Formkravene skal sikre at testamentet uttrykker testators reelle vilje.
Vanlige spørsmål om arv
Arver barnebarn direkte?
Bare dersom deres forelder (avdødes barn) er død.
Kan staten arve?
Ja, dersom det ikke finnes arvinger i noen arveklasse og det ikke foreligger testament.
Kan jeg gjøre barna arveløse?
Nei. Barna har alltid krav på pliktdelsarv.