Konflikt vedrørende dyrehold er ikke uvanlig i leieboliger, eierseksjonssameier og borettslagsleiligheter.
Lovreglene om dyrehold i borettslagsloven, husleieloven og eierseksjonsloven er bygget på samme lest, og skal også tolkes likt.
Vi bruker eierseksjonsloven § 19 siste ledd som eksempel:
«Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i seksjonssameiet, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.»
Det var lenge usikkert hva som lå i disse bestemmelsene, men etter flere rettsavgjørelser, blant annet den kjente «Innekattdommen» (Rt. 1993 s. 1960) har man nå fastslått rekkevidden av bestemmelsene.
Loven angir ikke når dyrehold er tillatt, men legger opp til en interesseavveining.
Ønsker du å lese mer om styrearbeid i borettslag og sameier? Kjøp boken Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper hos Haugen bokhandel.
For det første må det være tale om gode grunner for dyreholdet. Ordene gode grunner skal tolkes strengt, og typiske eksemplet er behov for blindehund eller psykososiale behov for dyrehold. Det er ikke nok at man er glad i kjæledyret sitt og helst ikke ønsker å kvitte seg med det.
Har beboeren en god grunn til dyrehold må dette veies mot andre beboeres (eller utleiers) interesse i å motsette seg dyreholdet fordi det medfører ulemper. Typiske ulemper vil være støy eller allergi.
Her vil det være relevant om, og i hvilken utstrekning, dyreholdet sjenerer øvrige brukere av eiendommen. Er det visse ulemper for de øvrige, må deres interesse veies mot leiers; jo sterkere grunn det er for dyreholdet, dess større ulemper må de andre tåle.
Les også: Her får du tilgang til gratis husleiekontrakt
Retten til å innføre forbud mot dyrehold er begrunnet nettopp med hensynet til andre brukere av eiendommen, og det kan derfor ikke håndheves så strengt at det rammer ethvert dyrehold uansett om dette hensynet gjør seg gjeldene eller ikke.
Vi viser også til en interessant redegjørelse ang. dyrehold fra høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn fra februar 2001:
«Flere kjæledyreiere fortviler over nye og åpenbart overivrige – styreledere og deres holdninger til kjæledyr i borettslag. Dyreeierne spør om og i tilfelle hvilke rettigheter dyr har. Svaret er som følger etter den nye husleielovens § 5-2 fra 01.01.2000 som lyder slik:
Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.
I henhold til husleielovens § 5-2 er det således i utgangspunktet tillatt med vanlige familiedyr uten å søke borettslaget om tillatelse på forhånd. Dersom dyreholdet i ettertid viser seg å være til beviselig og alvorlig sjenanse for andre beboere, kan styret vurdere å nekte dyreholdet. Dyreeieren kan etter eventuelt å ha blitt nektet å ha dyret, likevel søke om å få beholde dyret dersom dyreeieren har «gode grunner» for å ha dyret. Såkalte gode grunner varierer fra den grunn at man er vandt til å ha dyr til behov for å ha førerhund. Listen for god grunn må legges så lavt at gode grunner i realiteten må ansees uskrevet annet enn som hjemmel for å nekte noen å ha f.eks. fem hunder eller ti katter i leiligheten.
Det kan i utgangspunktet i k k e nedlegges f o r b u d mot dyr av utleieren. Det er fullt tillatt for enhver i ethvert leieforhold å holde dyr forutsatt at kjæledyret ikke er til sjenanse for andre leieboere. Den som hevder at et kjæledyr sjenerer må selv bevise det. En påstand om sjenanse er ikke nok, heller ikke enhver sjenanse. At en katt mjauer er dyrets natur, og er det først tillatt å ha katt, må det aksepteres. Det samme gjelder at en hund bjeffer som vakthund.
Vedtekter eller ordensforskrifter med forbud mot dyr er u g y l d i g e og skal oversees. Det samme gjelder kravet om at den som har, eller akter å anskaffe dyr, må søke om det. Slikt er ikke gyldig lenger. Derimot kan utleier kreve at den som har dyr, r e g i s t r e r e r dyreholdet hos utleier. Antall dyr man kan ha, er det ikke sagt noe om i loven. Det beror på den enkeltes behov, men her går det en grense det er vanskelig å si noe generelt om.
Vedtekter eller andre utleiebestemmelser kan fastsette regler om dyreholdet så langt det dreier seg om husordensregler og ikke regulering av leieboernes innendørs aktiviteter. Hunder kan pålegges båndtvang på eksempelvis borettslagets eiendom. Katter kan derimot ikke påtvinges båndtvang fordi det oftest vil være dyremishandling. Heller ikke kan det kreves at det skal være en innekatt, en sterilisert hunnkatt eller en kastrert hannkatt, men her kan det fremmes sterke anmodninger om inngrep for at katten skal holde fred når det er løpetid
Det er en forutsetning at dyreeieren er meget renslig i holdet av dyret. Katter skal ha tissekasse med beste sort sand som rengjøres etter hvert besøk. Brukt sand kastes i spesialposer som lukkes for lukt. Hunder må luftes regelmessig og ha utmerket pelsstell og nødvendig mosjon avhengig av rase. Førsteklasses dyrehold er dyreeierens tilbakebetaling til utleier og andre leiebeboere for en mer liberal lov om dyrehold enn det var før. Den nye loven er en lovfesting og utvidelse av det prinsipp som ble knesatt av Høyesterett for noen år siden i den såkalte Emmelinedommen om fritt hold av innekatt som ikke sjenerte andre. Jeg hadde selv gleden av å vinne saken for katteeieren i Høyesterett.
En nylig avsagt dom i Agder lagmannsrett konkluderte med at et borettslag ikke med hjemmel i husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven (sameieloven) fritt kan nekte beboerne å ha hund uten å påvise at dyreholdet faktisk er til alvorlig sjenanse for andre. Det betyr at i utgangspunktet er det tillatt å holde kjæledyr i henhold til husleieloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven samt at alle bestemmelser i et borettslags/sameies vedtekter og husordensregler om at dyrehold ikke er tillatt, strider mot husleielovens, borettslagslovens og eierseksjonslovens intensjoner.»
Ønsker du å lese mer om styrearbeid i borettslag og sameier? Kjøp boken Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper hos Ark bokhandel.
Relevante artikler:
Legg igjen en kommentar