Det blir stadig mer vanlig at ektefeller og samboere har et eller flere barn fra tidligere forhold i tillegg til felles barn. I forhold til arveoppgjøret kalles barn fra tidligere forhold for særkullsbarn. Dersom arvelater har særkullsbarn blir arveoppgjøret litt annerledes enn vanlig. Her får du en gjennomgang av reglene som gjelder arv og særkullsbarn,
Hvor mye arver særkullsbarn?
Pliktdelsarv og fordeling av arv – oppdatert oversikt
Arveloven fastsetter at to tredjedeler av arvelaters formue skal tilfalle livsarvingene, det vil si både felles barn og særkullsbarn. Denne delen kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan ikke settes til side i testament, men kan begrenses til maksimalt 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) per barn.
Med grunnbeløp på kr 130 160 per 1. mai 2025, utgjør dette kr 1 952 400 per livsarving. Som hovedregel arver alle barn like store andeler, uavhengig av om de er felles barn eller særkullsbarn.
Den delen av formuen som ikke er pliktdelsarv (1/3), kalles den frie tredjedelen. Denne kan arvelater fritt disponere over i testament, for eksempel ved å tilgodese ektefelle, samboer eller andre. Dersom det ikke er opprettet testament, vil også den frie tredjedelen tilfalle barna og fordeles likt, med de begrensninger som følger av ektefellens eller samboerens arverett.
Ektefellens og samboerens minstearv
Når arvelater etterlater seg livsarvinger, har:
- Ektefelle rett til ¼ av formuen, men alltid minst 4G
- Samboer med felles barn rett til 4G
- Samboer uten felles barn ingen arverett uten testament
Per 1. mai 2025 tilsvarer 4G kr 520 640. Minstearven til ektefelle eller samboer går foran barnas pliktdelsarv dersom boet ikke er stort nok til å dekke alle krav.
Eksempel 1 – Ingen testament
Gift arvelater med to felles barn, ett særkullsbarn og formue på 6 millioner kroner
| Arving | Grunnlag for arv | Arv (kr) |
|---|---|---|
| Ektefelle | ¼ av formuen | 1 500 000 |
| Felles barn 1 | Lik del | 1 500 000 |
| Felles barn 2 | Lik del | 1 500 000 |
| Særkullsbarn | Lik del | 1 500 000 |
| Sum | 6 000 000 |
Eksempel 2 – Testament: ektefellen arver den frie tredjedelen
Barna mottar samlet pliktdelsarv (2/3)
| Arving | Grunnlag for arv | Arv (kr) |
|---|---|---|
| Ektefelle | Fri tredjedel | 2 000 000 |
| Felles barn 1 | Pliktdelsarv | 1 333 333 |
| Felles barn 2 | Pliktdelsarv | 1 333 333 |
| Særkullsbarn | Pliktdelsarv | 1 333 333 |
| Sum | 6 000 000 |
Eksempel 3 – Testament: pliktdelsarv begrenset til 15G per barn
Arvelater benytter maksimal adgang til å redusere barnas arv
| Arving | Grunnlag for arv | Arv (kr) |
|---|---|---|
| Felles barn 1 | 15G | 1 952 400 |
| Felles barn 2 | 15G | 1 952 400 |
| Særkullsbarn | 15G | 1 952 400 |
| Ektefelle | Resterende | 142 800 |
| Sum | 6 000 000 |
Særkullsbarn og uskiftet bo
Dersom arvelater var gift, har ektefellen i utgangspunktet rett til å sitte i uskiftet bo med hele den felles formuen i ekteskapet. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder også arvelaters formue. At ektefellen kan sitte i uskiftet bo betyr i enkle trekk at ektefellen kan vente med å i skifte arven fra arvelater med arvelaters andre arvinger (f.eks. barn) til gjenlevende ektefelle dør. Retten til å sitte i uskiftet bo er en viktig sikkerhet for gjenlevende ektefelle.
Overfor felles barn har gjenlevende ektefelle alltid rett til å sitte i uskiftet bo. Overfor arvelaters særkullsbarn er det imidlertid ikke like enkelt. For å kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarns del av arven fra avdøde, må særkullsbarna samtykke til dette. Dersom særkullsbarna ikke samtykker til at ektefellen kan sitte i uskiftet bo med deles del av arven, må det foretas et delvis arveoppgjør der særkullsbarna får sin andel av avdødes arv. Ektefellen kan imidlertid sitte i uskifte med resten av arven.
Hvordan kan gjenlevende ektefelle sikres best mulig overfor særkullsbarn?
Den beste måten å sikre at gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo med hele den avdødes formue der det er særkullsbarn inne i bildet, er å inngå en avtale med eventuelle særkullsbarn om at den gjenlevende får sitte i uskiftet bo også med særkullsbarnets andel av avdødes arv. Det finnes ingen standardavtaler for slike ordninger, man må lage sin egen eller få en advokat til å gjøre dette.
Dersom man på forhånd vet at eventuelle særkullsbarn ikke vil aksepterer at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo, kan arvelater mens denne enda lever alltid overføre hele eller deler av sin formue til sin ektefelles særeie eller til felleseiet. Dette må gjøres i ektepakt.
Det man ønsker å sikre at gjenlevende ektefelle får mer enn bare ¼ av arvelaters formue, kan arvelater mens denne enda er i livet også i testament bestemme at ektefellen skal arve mer. Det er imidlertid kun den frie tredjedel arvelater kan bestemme over i testament. Pliktdelsarven på to tredjedeler av arvelaters formue (oppad begrenset til 1 million per barn) har livsarvingene alltid krav på.
Hvordan kan gjenlevende samboer sikres best mulig overfor særkullsbarn?
Dersom arvelater og gjenlevende samboer har, har hatt eller venter felles barn, har gjenlevende samboer som utgangspunkt rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidsbolig og bil. Dersom arvelater ønsker at samboer skal sitte med mer enn dette i uskiftet bo, må dette bestemmes i testament.
Er det særkullsbarn inne i bilde, må disse (på samme måte som i ekteskap) samtykke til at gjenlevende samboer sitter i uskifte med deres del av avdødes arv. Også har kan det være lurt å på forhånd inngå en avtale med eventuelle særkullsbarn om at samboer skal kunne få sitte i uskifte med deres del av arven.
I tillegg vil arvelater (mens denne enda lever) alltid kunne overføre hele eller deler av sin formue til samboeren. Dette er imidlertid nødvendigvis ikke så lurt. Ved et samlivsbrudd vil jo samboeren da kunne stikke av med hele formuen.
Gjenlevende samboer (med felles barn) har lovbestemt krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp i arv fra avdøde. Skal samboer arve mer enn dette, må arvelater bestemme dette i testament. Samboerens arverett går foran livsarvingenes pliktdelsarv dersom boet ikke har midler nok til å dekke alt.
Viktig å vite er at en samboer uten fellesbarn ikke har arverett etter arveloven. Dersom en samboer uten felles barn skal arve noe som helst etter avdøde, må dette bestemmes i testament. Husk at også her vil arvelater kun råde over den frie tredjedel. Pliktdelsarven på 2/3 av arvelaters formue (oppad begrenset til 1 million per barn) skal alltid gå til livsarvingene.
Husk at det overnevnte kun er en kort innføring i reglene om arv og særkullsbarn. Det kan også finnes andre løsninger for å sikre en gjenlevende samboer eller ektefelle mot særkullsbarn. Det anbefales alltid å ta kontakt med en advokat for å få rådgivning i spørsmål som gjelder arv.
Vanlige spørsmål om arv og særkullsbarn
| Tema | Hva gjelder |
|---|---|
| Hva er et særkullsbarn? | Barn som én av ektefellene har fra tidligere forhold |
| Har særkullsbarn arverett? | Ja, samme arverett som felles barn |
| Pliktdelsarv | 2/3 av arvelaters formue går til barna samlet |
| Maksimal pliktdel per barn | Inntil 15 G (folketrygdens grunnbeløp) |
| Kan særkullsbarn arves bort i testament? | Nei, ikke innenfor pliktdelsreglene |
| Når får særkullsbarn arven sin? | Som hovedregel ved foreldrens død |
| Kan ektefelle sitte i uskifte med særkullsbarn? | Bare hvis særkullsbarnet samty |