Arv og særkullsbarn

Det blir stadig mer vanlig at ektefeller og samboere har et eller flere barn fra tidligere forhold i tillegg til felles barn. I forhold til arveoppgjøret kalles barn fra tidligere forhold for særkullsbarn. Dersom arvelater har særkullsbarn blir arveoppgjøret litt annerledes enn vanlig. Her får du en gjennomgang av reglene som gjelder arv og særkullsbarn,

Hvor mye arver særkullsbarn?

Det følger av arveloven at barn av arvelater anses som livsarvinger i første arvegangsklasse. Dette betyr at barna alltid arver sine foreldre. Barn av arvelater har krav på det man kaller pliktdelsarv. Pliktdelen er den del av arvelaters eiendeler som arvelater ikke kan testamentere bort. Pliktdelsarven er låst til arvelaters barn, og dette gjelder både felles barn i siste samboerforhold eller ekteskap, men også eventuelle særkullsbarn arvelater har fra tidligere forhold.

Reglene om pliktdelsarv i arveloven bestemmer at to tredjedeler av arvelaters eiendeler skal gå til livsarvingene, det vil si både felles barn og særkullsbarn. Pliktdelsarven er imidlertid begrenset til 1 million kroner per barn. Som hovedregel skal alle arvelaters barn arver like mye.

Eksempel: Har arvelater to felles barn med sin ektefelle og ett særkullsbarn vil hver av barna arve 1/3 av pliktdelsarven.

Den delen av arvelaters formue som ikke er pliktdelsarv kan arvelater bestemme fritt over i testament. Dette kalles den frie tredjedel. Hele den frie tredjedel kan f.eks. testamenteres bort til ektefelle, samboer eller til andre. Dersom arvelater ikke har testamentert bort den frie tredjedelen vil arvelaters barn arve hele avdødes formue likt, med de begrensninger som følger av bestemmelsene om samboers og ektefelles arverett, se neste avsnitt.

Det følger videre av arvelovens regler at arvelaters ektefelle skal arve ¼ av arvelaters eiendeler. Ektefellens del av arven skal imidlertid være på minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2016 er grunnbeløpet på kroner 92 576, noe som tilsier at ektefellen minst skal arve kroner 370 304. Dersom arvelater begrenser ektefellens arv til minstearven på 4 fire ganger grunnbeløpet (f.eks. der ¼ av arvelaters formue ville gitt ektefellen en større arv), må dette gjøres i testament og ektefellen må ha fått kjennskap til testamentet før arvelaters død.

Ektefellens arverett går foran livsarvingenes pliktdelsarv dersom boet ikke har midler nok til å dekke alt.

Der arvelater hadde samboer (ikke gift) med felles barn på dødstidspunktet, vil samboer også ha krav på fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Skal samboeren arve mer enn 4G, må dette fastsettes i testament.

Eksempel 1 der arvelater som var gift hadde to felles barn med sin ektefelle samt et særkullsbarn og en formue på 6 millioner kroner. Arvelater skriv ikke testament:

Arvelaters formue:          6 millioner
Ektefellen arver:               1,5 millioner
Felles barn 1 arver:          1,5 millioner
Felles barn 2 arver:          1,5 millioner
Særkullsbarn arver:        1,5 millioner

Eksempel 2 der arvelater som var gift hadde to felles barn med sin ektefelle samt et særkullsbarn og en formue på 6 millioner kroner. Arvelater skrev testament der ektefellen arver hele den frie tredjedel:

Arvelaters formue:          6 millioner
Ektefellen arver:               2 millioner
Felles barn 1 arver:          1,33 millioner
Felles barn 2 arver:          1,33 millioner
Særkullsbarn arver:        1,33 millioner

Eksempel 3 der arvelater som var gift hadde to felles barn med sin ektefelle samt et særkullsbarn og en formue på 6 millioner kroner. Arvelater skrev testament der det fremgår at livsarvingenes arv begrenses til 1 million kroner per barn, og ektefellen arver resten.

Arvelaters formue:          6 millioner
Ektefellen arver:               3 millioner
Felles barn 1 arver:          1 million
Felles barn 2 arver:          1 million
Særkullsbarn arver:        1 million

Særkullsbarn og uskiftet bo

Dersom arvelater var gift, har ektefellen i utgangspunktet rett til å sitte i uskiftet bo med hele den felles formuen i ekteskapet. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder også arvelaters formue. At ektefellen kan sitte i uskiftet bo betyr i enkle trekk at ektefellen kan vente med å i skifte arven fra arvelater med arvelaters andre arvinger (f.eks. barn) til gjenlevende ektefelle dør. Retten til å sitte i uskiftet bo er en viktig sikkerhet for gjenlevende ektefelle.

Overfor felles barn har gjenlevende ektefelle alltid rett til å sitte i uskiftet bo. Overfor arvelaters særkullsbarn er det imidlertid ikke like enkelt. For å kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarns del av arven fra avdøde, må særkullsbarna samtykke til dette. Dersom særkullsbarna ikke samtykker til at ektefellen kan sitte i uskiftet bo med deles del av arven, må det foretas et delvis arveoppgjør der særkullsbarna får sin andel av avdødes arv. Ektefellen kan imidlertid sitte i uskifte med resten av arven.

Hvordan kan gjenlevende ektefelle sikres best mulig overfor særkullsbarn?

Den beste måten å sikre at gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo med hele den avdødes formue der det er særkullsbarn inne i bildet, er å inngå en avtale med eventuelle særkullsbarn om at den gjenlevende får sitte i uskiftet bo også med særkullsbarnets andel av avdødes arv. Det finnes ingen standardavtaler for slike ordninger, man må lage sin egen eller få en advokat til å gjøre dette.

Dersom man på forhånd vet at eventuelle særkullsbarn ikke vil aksepterer at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo, kan arvelater mens denne enda lever alltid overføre hele eller deler av sin formue til sin ektefelles særeie eller til felleseiet. Dette må gjøres i ektepakt.

Det man ønsker å sikre at gjenlevende ektefelle får mer enn bare ¼ av arvelaters formue, kan arvelater mens denne enda er i livet også i testament bestemme at ektefellen skal arve mer. Det er imidlertid kun den frie tredjedel arvelater kan bestemme over i testament. Pliktdelsarven på to tredjedeler av arvelaters formue (oppad begrenset til 1 million per barn) har livsarvingene alltid krav på.

Hvordan kan gjenlevende samboer sikres best mulig overfor særkullsbarn?

Dersom arvelater og gjenlevende samboer har, har hatt eller venter felles barn, har gjenlevende samboer som utgangspunkt rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidsbolig og bil. Dersom arvelater ønsker at samboer skal sitte med mer enn dette i uskiftet bo, må dette bestemmes i testament.

Er det særkullsbarn inne i bilde, må disse (på samme måte som i ekteskap) samtykke til at gjenlevende samboer sitter i uskifte med deres del av avdødes arv. Også har kan det være lurt å på forhånd inngå en avtale med eventuelle særkullsbarn om at samboer skal kunne få sitte i uskifte med deres del av arven.

I tillegg vil arvelater (mens denne enda lever) alltid kunne overføre hele eller deler av sin formue til samboeren. Dette er imidlertid nødvendigvis ikke så lurt. Ved et samlivsbrudd vil jo samboeren da kunne stikke av med hele formuen.

Gjenlevende samboer (med felles barn) har lovbestemt krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp i arv fra avdøde. Skal samboer arve mer enn dette, må arvelater bestemme dette i testament.  Samboerens arverett går foran livsarvingenes pliktdelsarv dersom boet ikke har midler nok til å dekke alt.

Viktig å vite er at en samboer uten fellesbarn ikke har arverett etter arveloven. Dersom en samboer uten felles barn skal arve noe som helst etter avdøde, må dette bestemmes i testament. Husk at også her vil arvelater kun råde over den frie tredjedel. Pliktdelsarven på 2/3 av arvelaters formue (oppad begrenset til 1 million per barn) skal alltid gå til livsarvingene.

Husk at det overnevnte kun er en kort innføring i reglene om arv og særkullsbarn. Det kan også finnes andre løsninger for å sikre en gjenlevende samboer eller ektefelle mot særkullsbarn. Det anbefales alltid å ta kontakt med en advokat for å få rådgivning i spørsmål som gjelder arv.