Når en person går bort, etterlater vedkommende seg ikke bare minner, men også økonomiske, juridiske og praktiske forhold som må ryddes opp i. Denne prosessen kalles skifte av dødsbo. For mange arvinger kan dette oppleves både komplisert og belastende, særlig i en sårbar situasjon. I denne guiden forklarer vi hva offentlig skifte innebærer, når det kan være aktuelt, og hvilke fordeler og ulemper du bør være klar over før du tar et valg.
Hva er offentlig skifte?
Et skifte innebærer å avvikle avdødes økonomiske, juridiske og praktiske forpliktelser, samt å fordele de verdiene som gjenstår etter at gjeld og andre forpliktelser er gjort opp. I Norge finnes det i hovedsak to former for skifte: privat skifte og offentlig skifte.
Ved offentlig skifte er det tingretten i den rettskretsen hvor avdøde hadde sin bopel som overtar ansvaret for bobehandlingen. Retten oppnevner som regel en advokat som bobestyrer. Bobestyreren fungerer som dødsboets forvalter og har ansvaret for å gjennomføre hele skifteprosessen.
Dette står i kontrast til privat skifte, hvor arvingene selv overtar ansvaret for dødsboet og gjennomfører skiftet uten at retten er involvert. Valget mellom privat og offentlig skifte kan få store konsekvenser både praktisk, økonomisk og tidsmessig.
Når kan du begjære offentlig skifte?
Offentlig skifte kan begjæres umiddelbart etter dødsfallet, eller på et senere tidspunkt før et privat skifte er avsluttet. Arvingene har en frist på 60 dager fra dødsfallet til å melde fra om de ønsker å overta boet til privat skifte. I denne perioden bør man skaffe seg oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, særlig dersom man er usikker på om boet er solvent.
Selv om boet først er overtatt til privat skifte, kan en arving senere kreve at det åpnes offentlig skifte, så lenge dette skjer innen tre år etter dødsfallet. Etter treårsfristen bortfaller hovedregelen retten til å kreve offentlig skifte, men i enkelte tilfeller kan det likevel åpnes for dette dersom sterke rimelighetsgrunner taler for det.
Det er viktig å merke seg at det ikke kreves enighet mellom arvingene for å begjære offentlig skifte. Det er tilstrekkelig at én av arvingene fremsetter kravet.
Hvordan går du frem for å begjære offentlig skifte?
For å begjære offentlig skifte må det sendes en skriftlig henvendelse til tingretten der avdøde hadde sin faste bopel. Begjæringen trenger ikke å være komplisert, men den må klart uttrykke at det ønskes offentlig skifte av dødsboet.
Når begjæringen er mottatt, vil tingretten ta stilling til om vilkårene for offentlig skifte er oppfylt. Dersom retten åpner offentlig skifte, oppnevnes det som regel en bobestyrer som overtar ansvaret for boet.
Steg for steg guide til offentlig skifte
| Steg | Hva skjer? | Hvem har ansvar? |
|---|---|---|
| 1. Dødsfall | En person dør, og dødsbo oppstår | – |
| 2. Valg av skifteform | Arvingene vurderer privat eller offentlig skifte | Arvingene |
| 3. Begjæring om offentlig skifte | Skriftlig begjæring sendes til tingretten der avdøde bodde | Én eller flere arvinger |
| 4. Tingretten åpner offentlig skifte | Retten vurderer vilkårene og åpner offentlig skifte | Tingretten |
| 5. Bobestyrer oppnevnes | Retten oppnevner normalt en advokat som bobestyrer | Tingretten |
| 6. Kartlegging av boet | Oversikt over eiendeler, gjeld og forpliktelser | Bobestyrer |
| 7. Løpende drift av boet | Regninger betales, abonnement avsluttes, eiendeler sikres | Bobestyrer |
| 8. Proklama (ved behov) | Kreditorer varsles for å melde krav | Bobestyrer |
| 9. Oppgjør av gjeld | Gjeld dekkes så langt boets midler rekker | Bobestyrer |
| 10. Fordeling av arv | Arven fordeles etter arveloven eller testament | Bobestyrer |
| 11. Avslutning av skiftet | Sluttregnskap og utbetaling til arvingene | Bobestyrer / tingrett |
Hva skjer under et offentlig skifte?
Når offentlig skifte er åpnet, overtar bobestyreren ansvaret for bobehandlingen. Bobestyrerens oppgave er i hovedsak den samme som arvingene ville hatt ved privat skifte, men arbeidet utføres på vegne av retten.
Bobestyreren skaffer seg oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, betaler løpende utgifter som påløper dødsboet, avslutter abonnementer og sørger for at boet ikke pådrar seg unødvendige kostnader. Videre skal bobestyreren fordele arven i samsvar med arveloven eller testament, dersom dette finnes.
Det er viktig å være klar over at bobestyreren ikke har myndighet til å avgjøre tvister mellom arvingene. Dersom det for eksempel oppstår uenighet om tolkningen av et testament, eller om det skal skje avkortning som følge av forskudd på arv, må dette eventuelt avgjøres av domstolene.
Hva skjer med avdødes gjeld i et offentlig skifte?
Ved offentlig skifte følger gjelden avdøde etterlot seg med boet, på samme måte som ved privat skifte. Bobestyreren overtar ansvaret for å håndtere gjelden og sørger for at kreditorene blir dekket så langt boets midler rekker.
Dersom det er usikkerhet rundt omfanget av gjelden, kan bobestyreren utstede proklama. Proklama er en offentlig kunngjøring som oppfordrer avdødes kreditorer til å melde sine krav innen en fastsatt frist. Dette er særlig viktig dersom man mangler full oversikt over avdødes økonomiske forpliktelser, for eksempel knyttet til skatt eller eldre gjeld.
Hva er fordelene ved offentlig skifte?
Den største fordelen med offentlig skifte er at arvingene får profesjonell hjelp til å gjennomføre en ofte krevende prosess. For mange kan det være en stor lettelse å overlate ansvaret til en bobestyrer, særlig i en periode preget av sorg.
Offentlig skifte kan også være en god løsning dersom det er dårlig samarbeid mellom arvingene, eller dersom det mangler tillit. Når en nøytral tredjepart håndterer boet, kan dette bidra til å dempe konflikter og sikre at skiftet gjennomføres korrekt og i tråd med loven.
Hva er ulempene ved offentlig skifte?
De mest omtalte ulempene ved offentlig skifte er at det ofte er både tidkrevende og kostbart. Et offentlig skifte innebærer flere involverte aktører, og bobestyrerens arbeid skal honoreres.
I tillegg kan arvingene oppleve å ha mindre innflytelse over prosessen enn ved privat skifte, ettersom det er bobestyreren som styrer fremdriften innenfor rammene satt av retten.
Hva koster offentlig skifte?
Det finnes ingen fast pris for offentlig skifte. Kostnadene avhenger av hvor omfattende boet er, hvor komplisert bobehandlingen blir, og hvor lang tid skiftet tar. I tillegg kommer et gebyr til tingretten.
Før offentlig skifte åpnes, må det stilles sikkerhet for kostnadene. Denne sikkerheten ligger ofte i størrelsesorden 30 000–50 000 kroner, men kan være høyere. Dersom boet har tilstrekkelige midler, kan sikkerheten stilles i boets eiendeler. Hvis ikke, kan retten kreve at arvingen som begjærer offentlig skifte stiller sikkerheten personlig.
Alle kostnader ved offentlig skifte dekkes i utgangspunktet av dødsboet, noe som betyr at de reduserer det som til slutt blir igjen til fordeling mellom arvingene.
Hvor lang tid tar et offentlig skifte?
Offentlige skifter tar som regel relativt lang tid. Tidsbruken avhenger blant annet av hvilken tingrett som behandler saken, og hvor omfattende arbeidet med boet er. Enkle eller summariske skifter kan gjennomføres raskere, mens større og mer kompliserte bo kan ta betydelig lengre tid.
I noen tilfeller kan det være mer tidseffektivt og rimeligere å gjennomføre privat skifte med bistand fra advokat, fremfor å velge offentlig skifte.
Mange dødsbo kunne vært håndtert på en bedre og mer kostnadsbesparende måte dersom arvingene søkte felles juridisk bistand tidlig i prosessen, eller vurderte offentlig skifte som et alternativ til langvarige og belastende konflikter.