Kameraovervåkning kan oppleves som et effektivt tiltak for økt trygghet, men i sameier og borettslag reiser det også viktige spørsmål om personvern og beboernes rett til privatliv. Nettopp derfor stiller regelverket strenge krav til når, hvor og hvordan kameraer kan brukes. Her får du en pedagogisk og grundig gjennomgang av hvilke regler som gjelder, og hva styret og beboerne må være oppmerksomme på.
Et tiltak som krever et klart og saklig formål
Kameraovervåkning av fellesarealer i sameier og borettslag er regulert av regelverk om behandling av personopplysninger, blant annet forskrift om kameraovervåkning. Slike tiltak kan være aktuelle i felles inngangspartier, portrom, heiser eller garasjeanlegg, men bare dersom formålet er saklig og klart definert. Typiske begrunnelser kan være å forebygge hærverk, øke sikkerheten eller avverge gjentatte alvorlige hendelser.
Overvåkning kan ikke etableres «for sikkerhets skyld» eller av rene kontrollhensyn. Det må foreligge et reelt behov, for eksempel dokumenterte problemer med innbrudd, trusler eller alvorlig utrygghet. Også såkalt uekte kameraovervåkning, der det settes opp skilt eller utstyr som gir inntrykk av at overvåkning finner sted, omfattes av regelverket og krever samme vurdering av behov og formål.
Styret kan ikke beslutte dette alene
Et viktig utgangspunkt er at kameraovervåkning i fellesarealer ikke kan innføres kun ved et styrevedtak. Datatilsynet har lagt til grunn at tiltaket må være godt forankret blant beboerne. I praksis innebærer dette at det normalt kreves vedtak i årsmøtet eller generalforsamlingen, ofte med kvalifisert flertall. Mange boligselskaper legger terskelen på to tredjedels flertall, og det anbefales at kameraovervåkningen også forankres i vedtektene.
Bakgrunnen er at kameraovervåkning griper direkte inn i beboernes personvern. Det er derfor ikke tilstrekkelig at styret alene mener tiltaket er hensiktsmessig. Beboerne må få grundig informasjon om formålet, omfanget og konsekvensene før det tas en beslutning.
Krav til nødvendighet og forholdsmessighet
Før kameraovervåkning etableres, må styret kunne dokumentere at tiltaket er nødvendig. Det innebærer at man må vurdere om mindre inngripende løsninger kan gi samme effekt, for eksempel bedre belysning, adgangskontroll eller økt tilstedeværelse. Dersom slike alternativer ikke er tilstrekkelige, kan kameraovervåkning vurderes.
Videre må overvåkningen være forholdsmessig. Det betyr at den ikke skal være mer omfattende enn nødvendig for å oppnå formålet. Kameraer skal rettes mot konkrete problemområder, og ikke dekke større deler av fellesarealene enn det som er strengt nødvendig. Overvåkning for formål som generell kontroll av beboere, for eksempel knyttet til kildesortering eller orden, er ikke tillatt.
Strenge krav til personvern og håndtering av opptak
Personvernet står helt sentralt i regelverket. Alle områder som overvåkes, skal være tydelig merket, slik at beboere og besøkende vet at kameraer er i bruk. Det skal også opplyses om hvem som er ansvarlig for overvåkningen, og om det gjøres opptak av lyd, noe som i praksis sjelden er tillatt.
Det må etableres klare rutiner for lagring og sletting av opptak. Opptak kan bare lagres så lenge det er nødvendig for formålet, og skal slettes innen kort tid dersom de ikke brukes i forbindelse med en konkret hendelse. Tilgangen til opptaksmaterialet skal være strengt begrenset. Som hovedregel bør det kun være én eller et svært begrenset antall personer i boligselskapet som har tilgang, for eksempel en utpekt sikkerhetsansvarlig.
Datatilsynets rolle
Datatilsynet fører tilsyn med kameraovervåkning og kan gripe inn dersom regelverket ikke følges. Dersom tilsynet mener at formålet ikke er tilstrekkelig begrunnet, eller at overvåkningen er for inngripende, kan det pålegges endringer eller full fjerning av systemet. Dette understreker viktigheten av grundige vurderinger før tiltaket etableres.
Kameraovervåkning i sameier og borettslag er et tiltak som kan bidra til økt trygghet, men som samtidig griper inn i beboernes privatliv. Regelverket er derfor bevisst strengt. For at overvåkning skal være lovlig, må den ha et klart og saklig formål, være nødvendig og forholdsmessig, og ha solid forankring blant beboerne. Når reglene følges, og personvernet tas på alvor, kan kameraovervåkning være et legitimt og lovlig sikkerhetstiltak.