Alle avgjørelser rundt driften av et seksjonert sameie (selveierleiligheter) tas av enten styret eller sameiermøtet. Når det gjelder selve stemmeprosessen kan det imidlertid lett oppstå forvirring. Denne artikkelen gir en gjennomgang av de viktigste stemmereglene som gjelder i eierseksjonssameier.
Stemmeregler i styremøtet
Som hovedregel kan styret fatte alle avgjørelser som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold i sameiet. Slike vedtak fattes i styremøtene. Det er styrelederen som er møteleder for styremøtene. Dersom styrelederen er fraværende skal styret velge en møteleder.
Styret kan falle vedtak når minst halvparten av styremedlemmene er tilstede på styremøtet. Vedtak i styremøter fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Dette betyr at et vedtak trenger minst halvparten av stemmene. For at et vedtak skal kunne fattes på gyldig måte må de som stemmer for vedtaket likevel utgjøre minimum en tredel av alle styremedlemmene. Ved stemmelikhet har møtelederen dobbeltstemme.
I sameier der alle sameierne sitter i styret er det litt andre regler. Her kan styret kun fatte vedtak dersom styremedlemmer som representerer minst halvpartene av stemmene i sameiet er til stede. I tillegg skal saken avgjøres ved loddtrekning ved stemmelikhet.
Varamedlemmer i styret har rett til å være til stede på styremøtene og uttale seg, men de har kun stemmerett der de trer inn for et styremedlem.
Et styremedlem vil være inhabil til å stemme i saker der styremedlemmet selv eller en nærstående har en fremtredende økonomisk eller personlig særinteresse. Ikke bare kan ikke styremedlemmet stemme, men det kan ikke delta i noen del av behandlingen av saken.
Stemmeregler i sameiermøtet
Sameiermøtet er sameiets øverste organ, og kan fatte alle vedtak som ikke fattes av styret. Dette gjelder både vedtak som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, der vedtak fattes med vanlig flertall, og vedtak som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, der vedtak fattes med kvalifisert flertall (2/3 flertall) av de avgitte stemmene. Gyldig vedtak krever ikke at alle sameierne er tilstede på sameiermøtet.
I seksjonerte sameier som kun har boligseksjoner, har hver seksjon en stemme. I seksjonerte sameier som består av en kombinasjon av boligseksjoner og næringsseksjoner skal flertallet som hovedregel regnes etter sameierbrøk, med mindre noe annet fremgår av vedtektene.
Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt, og ved stemmelikhet skal saken avgjøres ved loddtrekning.
En sameier vil være inhabil til å stemme i saker som gjelder avtale med sameieren selv eller en nærstående eller i saker som gjelder sameierens eget eller nærståendes ansvar (inkludert saker om salgspålegg og fravikelse).
En sameier har rett til å møte med en fullmektig med fullmakt til å stemme på sameierens vegne (fullmektigen trenger ikke å være en annen sameier). Det er ikke noe i veien for at en annen sameier får fullmakter fra flere andre sameiere som ikke kan delta i møter. Det er således ikke en grense for hvor mange fullmakter en fullmektig kan ha.
Legg igjen en kommentar