Regler for Etisk hacking 

Etisk hacking, også kjent som «white hat hacking» eller «penetration testing,» handler om å sikkerhetsteste datasystemer, nettverk og applikasjoner for å identifisere sårbarheter og potensielle trusler. Etiske hackere samarbeider med organisasjoner for å hjelpe dem med å forbedre IT-sikkerheten ved å simulere angrep og identifisere svake punkter før reelle angripere kan utnytte dem.

Her er noen nøkkelelementer og metoder innenfor etisk hacking:

1. Samtykke: Etiske hackere arbeider med tillatelse fra eiere eller administratorer av systemet. De opererer innenfor en juridisk og avtalt ramme for sikkerhetstesting.

• Sårbarhetsskanning: Etiske hackere utfører sårbarhetsskanninger for å identifisere kjente sårbarheter i systemet, nettverket eller applikasjonene.

• Penetreringstesting: Dette innebærer forsøk på å utnytte sårbarheter for faktisk å få tilgang til systemet eller nettverket. Målet er å vurdere om en angriper ville klart å bryte seg inn, og hvilken skade som kunne blitt påført om det skjedde.

• Sosial manipulering: Etiske hackere kan teste organisasjonens sårbarhet mot sosial manipulering, for eksempel phishing eller telefonsvindel, for å se hvor godt ansatte håndterer slike angrep.

• Rapportering: Etter at testene er gjennomført, lager etiske hackere en rapport som detaljerer de identifiserte sårbarhetene og gir anbefalinger for å rette dem.

• Kontinuerlig overvåking: Etisk hacking er en pågående prosess. Organisasjoner kan trenge regelmessige tester for å sikre at sikkerhetstiltakene deres er effektive over tid.

Etisk hacking er en viktig del av den overordnede cybersikkerhetsstrategien for organisasjoner. Ved å identifisere og håndtere sårbarheter kan de redusere risikoen for skadelige cyberangrep og beskytte dataene og ressursene sine.

Før du starter å gjøre å utføre testing mot din kunde/mål så må det på plass en skriftlig kontrakt som forteller hvem og hva som skal testes. Denne kontrakten inneholder også taushetserklæringer om funn som blir avdekket under selve testingen. 

Etter endt test er det vanlig at det blir overlevert en rapport med funn som kategoriseres innen høy, middels og lav sårbarhet.