I sameieloven § 15 er det regler om oppløsningsadgangen for det personlige sameie (eks. bolig som to eller flere eier sammen). Prinsippet er at enhver sameier til enhver tid kan kreve oppløsning av sameiet – uten hensyn til hva sameie er verdt, og uten hensyn til hvor stor part vedkommende har. Dette kan være en nødvendig sikkerhetsventil for den sameier som ikke lenger har interesse i å delta, kanskje fordi han synes flertallet misbruker sin rett.
Oppløsning skal prinipalt skje ved naturaldeling, men ofte er det ikke mulig, for eksempel ved sameie i bolig. Må oppløsning skje ved salg, kan enhver sameier by og har da en fortrinnsrett til å få sitt bud antatt.
For å kunne kreve oppløsning etter sameieloven § 15 er det ikke nødvendig å dokumentere eller sannsynliggjøre noen særlig grunn for at man ønsker oppløsning. Det eneste vilkår er at det gis varsel til medeierne med rimelig frist.
En forutsetning for at sameieloven § 15 skal komme til anvendelse, er at ikke annet følger av «avtale eller annet rettshøve», jf. sameieloven § 1 annet ledd. Det kan i stiftelsesgrunnlaget eller senere være bestemt at oppløsningsreglene ikke skal gjelde eller at de skal ha et annet innhold.
Hvis sameietingen må selges som følge av oppløsning, skal man følge reglene i tvangfullbyrdelsesloven så langt de rekker.
Legg igjen en kommentar