Som forbruker har du en reklamasjonsrett hvis du kjøper en vare som ikke er i henhold til avtalen eller i henhold til hva du som forbruker kan forvente av varen du kjøper. Varen vil da ha en mangel, og du vil som forbruker i disse tilfellene kunne gjøre mangelskrav gjeldende mot selgeren.
Et generelt vilkår for å gjøre et mangelskrav gjeldende mot en selger er at forbrukeren gir selgeren melding om at tingen har en mangel (reklamasjon), før utløpet av reklamasjonsfristen.
Reklamasjonsplikt og reklamasjonfrist
Reklamasjonsfristen fremgår av forbrukerkjøpsloven § 27, som oppstiller to alternative reklamasjonsfrister, noe vi kommer tilbake til om litt. Hvis reklamasjonsfristen oversittes vil dette normalt medføre at selgerens mangelsansvar bortfaller. Du som er forbruker har derfor en reklamasjonsplikt ovenfor selgeren hvis du vil gjøre mangelen gjeldende.
Begrunnelsen for reklamasjonsplikten er at selgeren innen rimelig tid etter at forbrukeren har reklamert, skal kunne foreta undersøkelser for å få klarlagt at det faktisk foreligger en mangel, og hva som kan gjøres for å rette mangelen eller hindre at nye mangler oppstår. Hvis ikke selgeren får vite at du som kjøper er misfornøyd med varen er det jo lite selgeren får gjort.
Den alminnelige reklamasjonfristen
Hovedregelen etter forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd er at kjøperen skal reklamere til selgeren innen rimelig tid fra han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Samme bestemmelse sier også at denne reklamasjonsfristen aldri er kortere enn to måneder. Utgangspunktet for reklamasjonsfristen er da kjøperen oppdaget mangelen. Hvis kjøperen burde ha oppdaget mangelen tidligere begynner uansett ikke reklamasjonsfristen å løpe før kjøperen faktisk oppdaget mangelen. Dette kommer litt kryptisk frem i forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd annet punktum.
Reklamasjonsfristen begynner dermed aldri å løpe fra når kjøperen burde ha oppdaget mangelen, så sant han faktisk ikke har oppdaget mangelen enda. Her er det mange misforståelser ute å går blant selgere som ikke helt forstår regelverket.
Lengden av reklamasjonsfristen er alltid minst to måneder. Regelen om rimelig tid blir derfor litt overflødig skulle man tro, men det er angitt i forarbeidene at formålet med rimelig tid regelen er å gi forbrukeren en tilleggsfrist i særlige tilfeller. Om en reklamasjon finner sted etter utløpet av to måneders fristen kan den derfor allikevel ha skjedd innen rimelig tid ut fra forholdene i det konkrete tilfellet.
I praksis betyr dette at hovedregelen er at reklamasjonen må skje innen to måneder etter at kjøperen oppdaget mangelen, eller innen rimelig tid ut over to måneder hvor særlige grunner tilsier at reklamasjon likevel må kunne finne sted.
Det er tilstrekkelig at forbrukeren avgir en såkalt nøytral reklamasjon, som er en muntlig eller skriftlig melding til selgeren der forbrukeren varsler at han mener at varen har en mangel og at forbrukeren vil holde selgeren ansvarlig for dette. Kjøperen trenger ikke samtidig å angi hva slags mangel det dreier seg om, men dette bør likevel til en viss grad konkretiseres. Kjøperen trenger heller ikke i den nøytrale reklamasjonen å opplyse selgeren om hvilke mangelskrav han vil gjøre gjeldende – dette må han kunne få litt tid til å tenke over. Det er likevel viktig at den nøytrale reklamasjonen følges opp med en mer spesifisert reklamasjon så fort forbrukeren vet hva han vil kreve.
De absolutte reklamasjonsfrister
Forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd sier at forbrukeren må reklamere senest to år etter at han overtok tingen, men at den absolutte fristen er fem år dersom tingen eller deler av den er ment å vare vesentlig lengre.
Bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd er absolutte reklamasjonsfrister. Etter disse tidspunktene kan ikke forbrukeren gjøre mangelskrav gjeldende mot selgeren, selv om mangelen først et oppdaget etter utløpet av fristene. Kjøperen kan likevel ikke sitte passiv å vente med å reklamere til to eller fem års fristen nærmer seg. Reklamerer han ikke innen rimelig tid (senest to måneder etter at han faktisk oppdaget mangelen), vil han uansett kunne bli møtt med at reklamasjonsfristen har løpt ut, selv om to eller fem års fristen ikke har utløpt.
Fristene på to og fem og kan derfor sees på som en form for foreldelsesfrister for kjøpers mangelskrav mot selger for de i realiteten fritar selgeren for ansvar som viser seg etter at de absolutte fristene har utløpt.
Grunnen til at forbrukerkjøpsloven opererer med slike absolutte reklamasjonsfrister er at det er viktig for en selger å på et eller annet tidspunkt kunne sette en strek over gamle kjøp, og anse seg ferdig med dem.
Den absolutte reklamasjonsfristen på to år må anses som hovedregelen. Reklamasjonsfristen på fem år er beregnet på kjøp av varer og ting med brukstid som er vesentlig mer enn to år. Dette kan typisk være tv, musikkanlegg, biler, båter, sykler, møbler osv. Forbrukerombudet første også en sak helt opp til Høyesterett som gav en forbruker medhold i at også mobiltelefoner har en vanlig brukstid på vesentlig mer enn to år, til mobilprodusentenes og mobilselgernes store forergelse.
Reklamasjonsfristen på fem år gjelder også der deler av tingen er ment å vare i vesentlig mer enn to år. Dette vil hovedsakelig gjelde der delene er en vesentlig del av tingen, for eksempel bilderøret i en tv. Går en mindre vesentlig del av en gjenstand i stykker kan man derfor bli avskåret med to års fristen selv om selve gjenstanden i seg selv er ment å vare vesentlig lengre, dette fremgår av lovens forarbeider.
Unntak fra reklamasjonsfristene
Hvis en kjøper har oversittet de absolutte reklamasjonsfristene taper han likevel ikke retten til å gjøre en mangel gjeldende mot selgeren hvis selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller ellers i strid med redelighet eller god tro, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 fjerde ledd. Det typiske eksempelet er at selgeren visste at han solgte en mangelfull vare eller har gitt misvisende opplysninger om varen.
Relevante artikler:
Legg igjen en kommentar