Pasientrettigheter

Dine rettigheter som pasient reguleres av en rekke lover og forskrifter, blant annet pasientrettighetsloven, pasientskadeloven, lov om sykehus og lov om psykisk helsevern.

Retten til helsehjelp

I utgangspunktet har enhver rett til behandling hvor det må antas at legehjelp er påtrengende nødvendig, for eksempel ved aktuelle barnesykdommer, alvorlige ulykkestilfeller, forblødninger, forgiftninger eller andre sykdomstilstander som har et ubetinget krav på helsehjelp. Ut over dette har en pasient rett til vurdering på sykehus eller spesialistpoliklinikk innen 30 dager fra henvisningen ble mottatt. Vurderingen forutsetter en medisinsk vurdering av pasienten. I tillegg har alle rett til fornyet vurdering én gang, for eksempel dersom man er uenig med legen som foretok den første vurderingen.

Medbestemmelsesrett

Som pasient kan du som hovedregel velge hvilke lege du vil gå til for vanlig legebehandling. I tillegg er det etablert en fastlegeordning som etter nærmere regler gir deg rett til å velge en fast lege.

I forbindelse med den nye pasientrettighetsloven ble det innført fritt sykehusvalg. Dette betyr at du som hovedregel selv kan velge hvilket offentlig sykehus som skal behandle deg. Du kan også velge et sykehus utenfor hjemfylket.

Som hovedregel har du som pasient også rett til å være med å bestemme hvilken behandlingstype som skal benyttes. Dette betyr at du som pasient han velge mellom tilgjengelige for forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, for eksempel om behandlingen skal være kort og smertefull eller langvarig og smertefri. Retten til medbestemmelse stiller selvsagt store krav til helsepersonellets veiledning. Det bør likeens nevnes at pasienten må gi sitt samtykke til å bli behandlet overhodet.

På den annen side har medbestemmelsesretten også klare grenser. Du kan for eksempel ikke samtykke i at det utføres livsfarlige forsøk eller eksperimenter med risiko for alvorlige helseskader, og du kan heller ikke trumfe gjennom en behandlingsform som legen ikke anbefaler. Hvis pasienten er bevisstløs, eller av andre grunner ikke kan samtykke, kan legen velge behandlingsform.

Opplysningsplikt

Legen plikter i utgangspunktet å gi deg opplysninger om din helsetilstand og behandlingen som kan være aktuell, eller som han anbefaler deg. Det innebærer også informasjon om virkninger og bivirkninger av eventuelle medisiner. DU skal også ha informasjon dersom det blir klart at du har vært feilbehandlet, eller at det har oppstått komplikasjoner. Dersom forholdene tilsier det, plikter legen å gi dine pårørende slike opplysninger.

Du har ansvaret for å gi legen opplysninger om sykdommen din og andre forhold, for eksempel om du bruker medisiner, er allergisk eller har en smittsom sykdom. Husk at også små detaljer kan være nyttig informasjon for legen.

Prisopplysninger

Leger med driftstilskudd fra det offentlige er pålagt å følge veiledende priser som er fastsatt i avtale mellom Den norske lægeforeningen og staten. I tillegg kan slike leger fastsette en egen pris for dekning av materiell og smitteforebyggende utstyr. Leger som ikke får driftstilskudd, kan fastsette sin egen pris. Det viser seg at prisforskjellene er store. Leger plikter å henge en prisliste på venterommet, og levere en spesifisert kvittering når behandlingen er utført. Som pasient kan det lønne seg å sjekke prisene flere steder før du velger lege.

Taushetsplikt

Alt helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom og personlige forhold. Brudd på taushetsplikten er i prinsippet straffbart. Det kan allikevel, etter nærmere regler, gis ut opplysninger hvis de anonymiseres, eller hvis offentlige eller private hensyn tilsier det.

Sykejournalen

Leger, psykologer, jordmødre og enkelte andre helsearbeidere plikter å skrive sykejournal. Som hovedregel har du som pasient rett til å se din egen journal. Du har også krav på å få rettet opp feil i journalen. Hvis legen eller sykehuset ikke vil rette opp feil du påpeker, kan du klage til fylkeslegen.

Erstatning ved feilbehandling

Som pasient har du krav på forsvarlig behandling. Hvis legen for eksempel bevisst behandler pasienten på en uegnet måte eller skader pasienten, kan dette være straffbart, men også uaktsomhet kan medføre krav på erstatning.

Hvis det er slått fast at du et blitt påført skade på et offentlig somatisk sykehus, i ambulanse, ved kommunal legevakt eller legetjeneste, kan du henvende seg til Norsk Pasientskadeerstatning, og fremme krav om erstatning. Ordningen omfatter også skader som er påført når du deltar i et forsøk, er blodgiver etc.

Gjennom Norsk Pasientskadeerstatning vil du normalt bare bli tilkjent erstatning for økonomisk tap, for eksempel tapt arbeidsfortjeneste.

Hvis du skal fremme erstatningskrav, må du fylle ut et skadeskjema som du får fra sykehusene eller kommunelege. Skjemaet leveres til behandlingsstedet eller sendes til Norsk Pasientskadeerstatning. Saksbehandlingen er gratis, men hvis du har utgifter til egen advokat, kan du søke om å få dekket dette. Norsk Pasientskadeerstatning sine avgjørelser er bindende for sykehuseierne og kommunene.

Hvis du ikke faller inn under ordningen til Norsk Pasientskadeerstatning, eller er misfornøyd med en avgjørelse fra disse, kan du klage til Pasientskadenemda innen tre uker. Er du fortsatt ikke fornøyd, kan du bringe saken inn for domstolene. Fristen for dette er to måneder. For at du skal kunne få erstatning, kreves det normalt at den behandlende legen har handlet uaktsomt. Du han eventuelt også henvende deg til legen forsikringsselskap.

Hvis du er påført skade ved bruk av et legemiddel eller ved utprøving av et legemiddel, finnes det en forsikringsordning som legemiddelprodusentene plikter å tegne. Hvis du mener du har krav på erstatning, kan du melde fra til Legemiddelforsikringspoolen. Reglene som dette er utarbeidet i produktansvarsloven.

Klager og tilsyn

Hvis du har noe å klage på, bør du først kontakte den som har behandlet deg. Hvis det finnes et Pasientombud på sykehuset eller i fylket, er dette et sted du kan henvende deg for å få informasjon og hjelp til å løse konflikter. Eventuelt kan du melde deg inn i Norsk Pasientforening for å få hjelp.

Hvis du skal klage på kommunehelsetjenesten, kan du ta kontakt med kommunens administrasjon for å få veiledning om hvilken instans som han behandle klagen. Kommunens avgjørelse kan i neste omgang påklages til fylkeslegen. Klager på sykehus- eller spesialistbehandling, skal sendes til Statens helsetilsyn eller fylkeslegen. Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan du eventuelt klage videre til Sivilombudsmannen.

Statens helsetilsyn er øverste tilsynsorgan i helsevesenet. De kan gi råd og veiledning og eventuelt pålegg om å rette ulovlige forhold. Sosial- og helsedepartementet er det ansvarlige fagdepartement.

Hvis du ønsker å klage på en spesiell lege, kan du sende en henvendelse til Den norske lægeforenings råd for legeetikk. Dreier det seg om en fagorganisert sykepleier, kan du ta kontakt med Norsk Sykepleierforbunds faglig etiske råd.